Norske allmennlegers erfaringer med og holdninger til pasienter med innvandrerbakgrunn

Abstract

Bakgrunn: I løpet av de siste ca. 40 årene har antall mennesker med innvandrerbakgrunn økt betydelig i Norge. I Oslo utgjør de nå en tredjedel av befolkningen. Allmennleger og farmasøyter kommer daglig i kontakt med innvandrerpasienter, men det er lite undersøkt hvilke utfordringer de møter på grunn av kulturelle og språklige forskjeller, særlig med henblikk på ikke-vestlige innvandrere. Hensikt: Hensikten med oppgaven var todelt. Første delen var å undersøke hvilke erfaringer norske allmennleger hadde etter møte med innvandrerpasienter når det gjaldt språklige, religiøse og andre kulturelle aspekter. Annen del var en sammenligningsstudie mellom første del og resultater fra en Masteroppgave i 2012 fra samme avdeling, der det ble studert hvilke utfordringer norske farmasøyter møter vedrørende ikke-vestlige innvandrerpasienter. Materiale og metode: Tjueto norske allmennleger fra deler av Oslo og omegn med høy andel ikke-vestlige innvandrere deltok i studien. Det ble utført personlige intervjuer ved hjelp av et strukturert spørreskjema som var blitt utarbeidet. Materialet i studien fra 2012 som det ble sammenlignet med, besto av 19 farmasøyter som var blitt intervjuet ved hjelp av fokusgrupper. Resultater: I følge allmennlegene er det innvandrerkvinnene som hyppigst kommer til konsultasjon. Generelt mente de at innvandrere har lavere terskel for å ta kontakt ved akutte tilstander og høyere ved kroniske lidelser enn nordmenn. Diabetes og muskel/ skjelettlidelser er hyppig forekommende og stemte med farmasøytenes inntrykk av stort salg av diabetesmedisin og analgetika.Språkvansker var den største utfordringen i følge begge yrkesgruppene. Når det gjaldt fasting og Ramadan, sa halvparten av legene at de oppdaget endret legemiddelbruk i denne perioden, mens de fleste farmasøytene at de ikke hadde fått spørsmål om dette fra muslimske pasienter, og mange av farmasøyter ikke hadde opplevd eller tenkt på fasten som et problem. Farmasøytene opplevde derimot at det var problemer med legemiddelbruken grunnet svinegelatin i mange kapselpreparater.- Begge grupper var bekymret for hvorvidt deres informasjon nådde frem. I den senere tid tar det særlig mye tid for farmasøytene å gi informasjon om generisk substitusjon, men begge grupper så den substitusjonen som en kilde til feilbruk, særlig hos ikke-vestlige innvandrere. Konklusjon: Denne studien viser at både fastleger og farmasøyter opplever utfordringer i møte med ikke-vestlige innvandrerpasienter. Språk- og religiøse barrierer kan i særlig grad være årsak til feilbruk av legemidler.