Seinfeld om seg selv - forstått av andre – En studie av refleksivitet i møtet med datidas publikum

Abstract

Denne oppgaven handler om begrepet refleksivitet, og hvordan sesong fire av TV-serien Seinfeld kan forstås som en refleksiv tekst. Oppgaven drøfter begrepet refleksivitet i lys av hvordan en diskusjonsgruppe på internett diskuterte sesongen da den ble sendt på TV i 1992-93. Tekstanalyse og resepsjonsanalyse er studiens to hovedtilnærminger, hvorpå sistnevnte utgjør oppgavens tyngdepunkt. Oppgaven argumenterer for at TV-seriens ulike former for refleksivitet blir viet ulik mengde oppmerksomhet hos diskusjonsgruppen. Hovedfunnet i resepsjonsanalysen er at seriens subtile referanser til konkrete øyeblikk i tidligere episoder er diskusjonsgruppens foretrukne refleksive uttrykksform. Dette funnet blir forstått som del av en større kulturell og teknologisk sammenheng. Ved å betrakte andre forskningsprosjekter om fankultur, identifiseres det et mønster som kjennetegnes av at diskusjonsgruppene har som sin hovedaktivitet å oppnå så stor klarhet i fiksjonsuniverset de diskuterer som mulig. I lys av begrepet affordances argumenter oppgaven for at diskusjonsplattformen Usenet og seriens lineære utspilling på TV, bidrar til en diskusjonskultur hvor den sist sendte episoden i serien alltid er viktigst. Disse funnene blir brukt til å forklare hvordan seriens ulike former for refleksivitet forstås ulikt hos en diskusjonsgruppe.

This thesis is about the concept of reflexivity, and how season four of the television series Seinfeld can be understood as a reflexive text. The thesis discusses the concept of reflexivity in relation to an Internet discussion group during the time period the season aired on TV in 1992-93. Text analysis and reception analysis are the two approaches of this study, in which the latter constitutes the main approach of the thesis. The thesis argues that the TV show s various forms of reflexivity are devoted different amounts of attention. The main finding in the reception analysis is that the show's subtle references to specific moments in previous episodes, are the discussion group s preferred form of reflexivity. The thesis argues that this focus is part of a larger cultural and technological context. By looking into previous research on fan culture, the thesis identifies a pattern that is characterized by the discussion groups seeking as much clarity in a fiction universe as possible. In light of the concept of affordances, the thesis argues that the discussion platform Usenet and the series linear scheduling on television, contributes to a discussion culture where the last sent episode of the series is always the most important to discuss. These findings are used to explain how the show's various forms of reflexivity are understood differently within a discussion group.