| dc.description.abstract | Psykososialt miljø i skolen har i de senere år fått økt fokus. Alle skoler har plikt på seg til å drive et kontinuerlig og forebyggende arbeid som fremmer helse, trivsel og læring. Det er forventet at skolen skal jobbe systematisk med forhold som påvirker elevens skoledag både psykisk og fysisk. Skolen skal reagere umiddelbart dersom det er mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Gjennom § 9a-3 i opplæringsloven er elevene gitt en individuell rett til et godt skolemiljø. I denne masteroppgaven har vi gjennomført en empirisk forskningsundersøkelse i videregående skoler. Undersøkelsen baserer seg på det kvalitative forskningsintervjuet som metode, og vi har benyttet semistrukturert intervjueguide som grunnlag for innsamlingen av datamaterialet gjennom intervjuer av fire rektorer. Hovedfokuset i oppgaven er den juridiske standarden uttrykt i § 9a-3 første ledd, og vi prøver å fange opp hvordan skoleledere fortolker og håndterer denne lovparagrafen på lokalt nivå. I oppgaven settes søkelyset på rektors beskrivelse av ansvarsområder og utfordringer knyttet til paragrafen, samt planer, rutiner og prosedyrer som er utarbeidet ved skolene. I tillegg undersøker vi hvilke holdninger og verdier som kommer til uttrykk når rektorene forteller om arbeidet med det psykososiale skolemiljøet. Alle rektorene forteller at de har skriftlige planer for arbeidet med § 9a-3. De setter inn tiltak ut fra lokale behov og tilpasninger ved skolene. Planene og/eller tiltakene ligger på skolenes hjemmesider. Ikke alle planene var like lette å finne. Rektorene uttrykker at klasseledelse, klassemiljø, relasjoner og relasjonsbygging er viktige og prioriterte områder i det forebyggende arbeidet med skolemiljøet. Krenkende adferd er et sentralt begrep i § 9a-3. Vi fant at det ikke var en felles forståelse for dette begrepet ved de fire videregående skolene. På skolene så vi at rutiner og prosedyrer mangler en klar struktur, men er i prosess. Det synes å være en krevende jobb å få god sammenheng mellom planer og praksis. Men arbeid med basismøter, oppstartmøter, elevsamtaler, kartlegging, elevinvolvering og solid kontaktlæreransvar er rutiner og prosedyrer som er i utvikling ved skolene. I kategorien om utfordringer og dilemmaer kommer det fram at tidsklemma er en stor utfordring for rektorene, kanskje den største utfordringen de har. Det å få nok tid til å gjøre alle oppgaver og tilfredsstille alle forventninger, synes å være en krevende øvelse for rektorene. Prioriteringer i arbeidet er helt nødvendig. Rektorene sier at de ikke har opplevd å stå i konkrete dilemmaer, men henviser istedenfor til det de kaller utfordringer. Alle fire nevner at de er helt avhengige av mellomlederne for å beholde oversikt over alt som skjer på deres skoler. Rektorene fatter få enkeltvedtak i forbindelse med § 9a-3, men skriver oftere bortvisingsvedtak. Sosiale medier nevnes av alle fire rektorer som en ny og uoversiktlig oppgave de må håndtere og forholde seg til i arbeidet med § 9a-3. Misbruk av sosiale medier ved nettmobbing er områder som rektorene ofte må ta tak i og jobbe mye med. | nor |