Læreres vurdering av personlige lønnstillegg

Abstract

1. Mitt bidrag til forskningsfeltet I denne masteroppgaven vil jeg finne noe ut om dynamikken som finnes mellom den yrte accountabilityen preget av New Public Management uttrykt ved lokal lønn og reaksjonene i en eksisterende skolekultur. Særlig fokuserer jeg på rektors muligheter til å utforme styringsmekanismer og de menneskelige reaksjonene. 2. Forskningsspørsmål Det vide området jeg ville finne noe meir ut av har jeg formulert til følgende problem: Hvordan oppfatter tre informanter i en videregåene skole i Oslo intensjonen med tildelig av personlige lønnstillegg som insentiv i skolen sett i lys av teori om ansvarliggjøring? Jeg snevrer inn problemområdet ved å studere følgende forskningsspørsmål Hvordan opplever informantene at det har blitt innført personlig lønnstillegg/ prosedyren for eksempel? Hvordan opplever informantene at innføringen av personlige lønnstillegg har endret/forbedret skolen/elevene/lærerne evt. ledelsen? Hvordan opplever informantene at personlige lønnstillegg har ført til at ledelsen utfører skoleledelse annerledes? Hvordan opplever informantene at personlige lønnstillegg motiverer til større innsats i lærerjobben? Hvordan opplever informantene at personlige lønnstillegg eventuelt endrer skolen til å innrette seg som et marked? På grunnlag av empirien vil jeg drøfte mulige spenninger mellom bestående skolekultur og ansvarliggjøringskulturen med utgangspunkt i forskjellige teorier om insitament som motivasjon og økt innsats. 3. Teori I denne masteroppgaven benytter jeg meg av to teorier som er motstridende. Den ene Lazear (2003) er ytre insentivmotivert og den andre Kuvaas (2008) er indre og HMR – motivert. Jeg bruker også Olsen (2005) som sier noe om balansen mellom ytterpunkter. I tillegg kommer jeg inn på ledelse som en relasjon, makt og tillit (Sørhaug, 1996). 4. Case Jeg intervjuer to lærere og rektor på en videregående skole i Oslo. Alle har jobbet på skolen i mer enn fem år og må forholde seg til lokal lønn i en ansvarliggjøringskultur. I tillegg benytter jeg meg av et intervju med HR – direktør i Skoleetaten og avtale mellom Etaten og organisasjonene (Dokument 25) som sekundærdata. Intervjuene ble fortatt i september 2012 og øvrig datainnsamling har foregått helt opp til oktober 2013.. 5 Metode Jeg har laget et kvalitativt, semistrukturert intervju. Intervjuet er et dybdeintervju, og jeg har gjort søk i dokument samt analysert både deskriptivt og teoretisk. 6. Funn og konklusjon Jeg fant ulike reaksjoner på tildeling av lokal lønn hos mine informanter. «Gro» ønsker ikke dette mens Tone mener at det kan hjelpe til at lærerne generelt får bedre lønn. Rektor konkluderer med at det totalt ikkje hjelper til å forbedre skolens resultater. Det er en viss spenning mellom den ytre accountabilityen fra Etaten og den kulturen mine informanter beskriver på denne skolen. Ingen av informantene mente at systemet med lokal lønn var med på å forbedre skolens totale måloppnåelse. De to lærerinformantene opplevde at prosedyrene rundt tildelingen av personlig lønn var for dårlige. En av informantene var veldig klare på at tildeling av lokal lønn skapte uhygge og frustrasjon. I drøftingen ser jeg at det er stor diversitet mellom informantene. Det er ingen av de tre som kan falle helt inn under de to hovedteoriene, men jeg finner at rektors relasjonsbevissthet er viktig for denne skolen. På denne skolen benytter rektor seg av et handlingsrom slik at accountabilitypresset ikke er for sterkt følt. Likevel er rektor lojal og gjennomfører påbudet om å tildele lokal lønn til sine lærere. I Osloskolen er det mange tester som lærerne vurderes ut fra. Det er usikkert om noen lærere forbereder sine elever til å bli flinke bare på testene (lønnen kan avhenge av resultatet), eller om de underviser i hele læreplanens krav. Mot slutten av oppgaven har jeg problematisert kvalitetssikringen rundt motivasjonsundersøkelser.