Skoleutvikling; bare et prosjekt eller varig endring?

Abstract

Hvordan blir et utviklingsprosjekt noe annet enn bare et prosjekt, og hvordan fører det til varig og bærekraftig endring? Dette er utgangspunktet for vår problemstilling: Hvordan begrunnes, gjennomføres og oppleves utviklingsprosjektet blant lærerne ved Heia skole, og har det ført til endring i lærernes profesjons- og systemforståelse? Vi har beskrevet et skoleutviklingsprosjekt ved en barneskole. De har fått hjelp til å strukturere et omfattende prosjekt hvor lærerne deltar aktivt i å definere innholdet i prosjektet. Prosjektet har handlet om at skolen skal levendegjøre sin visjon, målet er at den skal bli virkelighet. Prosessene de har vært gjennom er basert på teori om en lærende organisasjon. Utviklingsprosjektet har ført til endringer både på organisasjonsnivå og individnivå. Vi konkluderer med at skolen viser kjennetegn på en lærende organisasjon. De har utviklet et felles språk om utvikling, innført lærende prosesser, og gjennomført flere tiltak som skal hjelpe dem å nå skolens visjon. Våre funn viser at lærere forholder seg til profesjonsutvikling på ulike nivå og de ser på utviklingsprosjekter på forskjellige måter. Vi mener at det er viktig at leder er oppmerksom på de ulike lærerrollene og utnytter styrkene de forskjellige innehar. Prosjektet har vært et bottom – up prosjekt og vi ser at dette har vært en utfordring for leder. Vi mener å se at leder ved denne skolen har hatt vansker med å tilstrebe en balanse mellom distribuert ledelse og det å gi fra seg kontroll. Skolen har i forbindelse i utviklingsprosjektet manglet et system for å måle om de når de målene de har satt seg. Vår vurdering er at lærerne ved Heia har utviklet sin profesjonsforståelse, men mer i praksisfeltet og i organisasjonen, enn på systemnivå. Vi beskriver organisasjonen som en harmonisk innovasjonskultur, hvor lærere og leder i stor grad er fornøyd med at utvikling er i fokus. De beskriver en organisasjon som har fått en mer helhetlig retning.