| dc.description.abstract | Ansettelsesformen midlertidig ansettelse har vært gjenstand for oppmerksomhet fra både politisk hold og fra media. I media har det blitt satt søkelys på hvilke konsekvenser det har for et enkeltindivid å være midlertidig ansatt, mens Stortinget har forsøkt å forene arbeidsgivernes behov for fleksibilitet og et enkeltindivids behov for jobbsikkerhet i bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven og Tjenestemannsloven. Norge har sammenliknet med andre OECD- land et forholdsvis strengt oppsigelsesvern som medfører at det er vanskelig for en arbeidsgiver å si opp en arbeidstaker. Tidligere forskning har gjort funn som tilsier at arbeidsgivere forsøker å omgå regelverket ved å benytte seg av midlertidige ansettelser hvor arbeidsforholdet avsluttes ved arbeidskontraktens siste dag, og hvor det ikke er kostnader i forbindelse med avslutning av arbeidsforholdet. Gjennom tidligere forskning vet vi godt hva som kjennetegner midlertidige ansatte. Generelt finner tidligere forskning at personer som har et lav utdanningsnivå og som har et yrke med lave eller ingen krav til kompetanse, oftere er midlertidig ansatt enn andre arbeidstakere. Norsk forskning har hovedsakelig fokusert på hvilken sannsynlighet en midlertidig ansatt har for å få en fast arbeidskontrakt. Temaet for denne oppgaven er utviklingen av bruken av midlertidige ansettelser i perioden 1996-2008. Jeg ønsker å undersøke hvilke egenskaper ved tilbud- og etterspørselssiden som påvirker sannsynligheten en person har for å være i et midlertidig ansettelsesforhold. Tilbud i denne oppgaven vil være arbeidskraften en arbeidstaker har å tilby, og etterspørsel vil være hva en arbeidsgiver etterspør av arbeidskraft. Det antas at egenskaper ved etterspørselssiden har større betydning for sannsynligheten for et midlertidige ansettelsesforhold enn egenskaper ved tilbudssiden. For å kunne undersøke dette, benyttes det data fra Arbeidskraftundersøkelsene om alle sysselsatte i perioden 1996-2008. Hypotesene er formulert ut i fra en ide om sannsynligheten for å være i et midlertidig ansettelsesforhold øker hvis en person har utdanning lavere enn videregående skole og arbeider i en næring med yrker som stiller lave krav eller ingen krav til formell kompetanse, og at det vil være en nedgang i sannsynlighet for midlertidige ansettelser etter utdanning, næring og yrkesgrupper. Teorien om det todelte arbeidsmarkedet og Atkinsons teori om fleksibilitet trekkes inn som forklaringer på hvorfor midlertidig ansettelser brukes. Teorien om det todelte arbeidsmarkedet deler arbeidsmarkedet inn i to deler som kjennetegnes av forskjellige yrkesbetegnelser og systematiske ulike krav til arbeidsinnsats. Adgangen til arbeid bestemmes av bestemte silingsmekanismer, og fordelingen av arbeidskraft på de to delene blir derfor forskjellig. Midlertidig ansettelser kan ses som et uttrykk for fleksibilitet, og Atkinsons teori sier at midlertidige ansettelser kun brukes for å oppnå numerisk fleksibilitet. På den måten kan arbeidsgiver med enkle grep tilpasse bemanningen etter behov for arbeidskraft. Atkinsons teori sier videre at midlertidige ansettelser kun brukes til perifere arbeidsoppgaver som ikke er viktig for bedriften. For å kunne undersøke sammenhengen mellom utdanning, næring, yrkesgruppe og sannsynligheten for midlertidig ansettelse, benyttes det binær logistisk regresjon. Det blir utført logistisk regresjon for hvert tredje år, altså 1996,1999,2002,2005 og 2008. Hovedfunnene i analysene viser at utdanning har en kurvelineær effekt på sannsynligheten for å være i et midlertidig ansettelsesforhold. Personer med høyere utdanning har størst sannsynlighet for midlertidig ansettelser, tett etterfulgt av personer med grunnskole. Personer med videregående skole hadde den laveste sannsynligheten som var noe overraskende. Analysene viser at samtlige næringer, med unntak av undervisning, har lavere sannsynlighet for midlertidige ansettelser sammenlignet med offentlig forvaltning. Når det gjelder yrkesgrupper, har samtlige yrkesgrupper negativ effekt på sannsynligheten for midlertidige ansettelser sammenlignet med yrkesgruppen yrker uten krav til utdanning. Ved undersøkelse av midlertidige ansettelser i de forskjellige næringskategoriene og yrkesgruppene viste analysen få endringer fra år til år, hvilket tyder på at behovet for midlertidige ansettelser i det norske arbeidslivet er stabilt. I alle tre forklaringsvariablene var det en nedadgående trend i sannsynligheten for midlertidige ansettelser i perioden 1996-2008. | nor |