Tilsyn - Et bidrag til utvikling?

Abstract

Masteroppgaven "Tilsyn - Et bidrag til utvikling?" har til formål å finne ut om skoler i etterkant av tilsyn opplever utvikling i tilknytning til det systematiske og forebyggende arbeidet med elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Funnene tyder på at slik utvikling har funnet sted. Hensikten med studien har vært å forstå hvordan rektor og skolen i lys av påleggene fra tilsynet har arbeidet for å endre rutiner og praksis i skolen. Siden 2010 har fylkesmannen ført felles nasjonalt tilsyn med elevenes rett til et godt psykososialt miljø. I tilsynet blir kommunene ansvarliggjort for lovbrudd og må påse at eventuelle lovbrudd endres. Skolene har også et selvstendig ansvar, og tilsynene blir derfor i hovedsak gjennomført på skolenivå der det systematiske og praktiske arbeidet gjennomføres og følges opp. På bakgrunn av dette er det i denne studien valgt kvalitativt semistrukturert intervju som forskningsmetode, der hensikten har vært å få ledere og lærergrupper på tre forskjellige skoler til å fortelle om sine opplevelser knyttet til tilsyn og hvordan skolene har arbeidet med endringer i tråd med tilsynsrapportene i etterkant. Studien innehar et institusjonelt perspektiv der rektor som formell leder styrer i spenningsforhold mellom det regulative, det normative og det kognitive i en organisasjon (Powell 2007, Scott 1995) som både kan beskrives som et forvaltningshierarki og profesjonelt system (Møller 1995). Studien peker på skolenes forebyggende tiltak, ressurser for utvikling av handlingsrommet, dialogen mellom fylkesmannen og skolene samt opplevelser av hva som gir legitimitet. Funnene i studien kan tyde på at skolene i etterkant av tilsynet arbeider med å endre rutiner og praksis slik at skolens handlingsrom og ytre grenser for handling (Berg 1995) blir mer i tråd med fylkesmannens forståelse av loven. Hovedinntrykket er at rektorene og lærene gjennom å arbeide med lovverket opplever at spenningsforholdet mellom forvaltning og profesjon ser ut til å avta gjennom tilsynet. Dette kan tyde på at skolene opplever at lovverket og innføring av nye verktøy spisser skolens arbeid og bygger oppunder skolens verdigrunnlag for elevenes psykososiale miljø. Selv om lærerne i forkant av tilsynet sier at de hadde liten kjennskap til opplæringslovens kapittel 9a, opplever de i etterkant å få kjennskap til loven gjennom gjentankende etterarbeid og informasjon fra ledelsen på skolene. Funnene tyder også på at skolene arbeider ulikt med temaet, men informantene opplever likevel at arbeidet i etterkant stort sett har fått en positiv innvirkning på skolens arbeid med elevenes trivsel ved at det arbeides mer systematisk og at arbeidet tas mer alvorlig enn tidligere.