| dc.description.abstract | Lexel -Legal standards and Professionals judgement in educational leaderships, er en forskergruppe som vil undersøke rektorers profesjonelle skjønn i forhold til §5-1 og §9a-3 i opplæringsloven. Jeg er en av mastergradsstudentene som har fått være med i et samarbeid med våre egne prosjekt, innenfor dette temaet. Mitt formål er å undersøke hvordan rektor fortolker opplæringslovens bestemmelser om bruk av alternativ opplæringsarena, og hvordan dette kan forstås i lys av prinsippet om inkludering i skolen. Mer spesifikt har jeg formulert tre forskningsspørsmål Mine problemstillinger er A: Hvilke kunnskaper og holdninger ligger til grunn for avgjørelser om organisering av undervisning for elever med atferdsvansker? B: Hvordan kan iverksatte tiltak forstås utfra prinsippet om inkludering i skolen? C: Hvordan anvender rektorer utdanningsdirektoratets rundskriv 3-2010 som grunnlag for arbeid med alternative tilbud til elevene? For å forsøke å forstå og beskrive dette vil jeg se på det historiske, det regulative og det formative, og hvordan dette gjensidig påvirker og danner et institusjonelt perspektiv, sett i lys av prinsippet om inkludering i skolen. Holdninger og kunnskapsgrunnlag kommer tydelig frem i en diskusjon, derfor har jeg har valgt å bruke fokusgruppeintervju for å finne svar på mine problemstillinger. Jeg konstruerte et case som handler om en gutt uten faglige problemer, men med store atferdsproblemer. Skolen har en lang historie på segregering for elever med atferdsvansker. Opplæringsloven og rundskrivet 3-2010 har forøkt å sette fokus på bruk av alternativ opplæringsarena. Dette rundskrivet har jeg brukt som et utgangspunkt for mitt arbeid. Det ser ikke ut til at rundskrivet har fått nevneverdig betydning for hvilke avgjørelser som blir tatt, eller hvilke tiltak som blir satt inn. Det som har betydning er tiltakene utdanningsetaten i kommunen har fokus på. Begrunnelsen av tiltakene ligger ofte i rundskriv og lover. Når kommunen setter et fokus, får dette betydning for hvilke avgjørelser som blir tatt og hvilken fortolkning og forståelse skolen får. Samarbeidsarenaer kom opp som viktige virkemidler for å nærme seg en realisering av inkluderingsprinsippet. Eller fraværet av reelt samarbeid og ikke bare en arbeidsfordeling. Det neste som ble tydelig er elevmedvirkning, eller kanskje mer fraværet av elevmedvirkning. Det var ingen av skolelederen som hadde noen nevneverdig erfaring med å sette elevmedvirkning i et system i forhold til hvilke tiltak som skal settes inn for elever med problematferd. Det lukkes ikke for bruk av alternative opplæringsarena i rundskrivet, men det er noen forutsetninger som beskrives. Flere kommuner har også etablert alternative tiltak som ambulerende team som jobber i skolemiljøet. | nor |