Sangpedagogers vurderingspraksis

Abstract

Temaet i denne undersøkelsen er sangpedagogers vurderingspraksis ved utdanningsprogrammet musikk, dans og drama på videregående skole. Etter kunnskapsløftets innføring i 2006 har vurdering fått mye oppmerksomhet. Den modellen utdanningsprogrammet musikk, dans og drama fikk i kunnskapsløftet har vært gjenstand for kritikk og misnøye, også vurderingsformen. Hovedargumentet i kritikken er at Kunnskapsløftet baserer seg på målrelatert vurdering, noe som byr på problemer når det forenes med musikkfag. En målrelatert vurderingsform gir ikke rom for musikkfagets mangfoldige sider. Denne undersøkelsen presenterer fem sangpedagogers bruk av vurdering som didaktisk hjelpemiddel. Den legger frem sangpedagogenes forhold til, og bruk av, kompetansemålene i hovedinstrument. Den presenterer positive og negative sider ved kravene til vurdering slik de er utformet i dag. Det ligger i begrepet vurderings natur at den skal være objektiv. Informantene i undersøkelsen har alle et internalisert sett med holdninger og verdier. Som menneske og publikum er det naturlig å bli påvirket av disse i møtet med musikk, men som profesjonell pedagog er man pålagt å legge disse til side. Undersøkelsen diskuterer hvilke muligheter som ligger i bruk av vurdering, hvordan dette løses hos sangpedagoger i dag. Den peker også på hvordan sangpedagogene forholder seg til de uartikulerte aspektene ved sangfaget.