Kort er godt : En undersøkelse av bruk av og lagingsmåter for kortnavn hos personer født i perioden 1985-1994

Abstract

Under dette arbeidet har jeg samla inn kallenavn hos personer født i perioden 1985-1994, og deretter trukket ut kortnavn for videre kategorisering og analyse. Jeg har definert kortnavn som uoffisielle navn som har utgangspunkt i og formmessige likheter med et offisielt navn, enten det er en del av navnet, en lengre form av navnet, eller en kombinasjon av deler av navnet. Dette er en snevrere definisjon av begrepet enn hva tidligere forskere på området har benytta seg av. Terminologi blir nøye drøfta i denne oppgava. I navnegransking, som i hovedsak deles i stedsnavn- og personnavnforskning, er det få som har fokusert på kallenavn, og dette er den første undersøkelsen som kun konsentrerer seg om kortnavn. Materialet er samla inn gjennom Universitetets nettskjema, og består av 179 kortnavn. Det er dermed en kvantitativ undersøkelse som sammenligner navna både synkront og diakront. Jeg har bestemt meg for å primært bruke en språklig tilnærming til emnet, heller enn en sosio-onomastisk tilnærming. I analysen er jeg likevel innom navnas funksjon som identitetsmarkører. Det finnes flere kallenavn enn etablerte og offisielle personnavn, og jeg forsøker gjennom dette å vise viktigheten av forskning på området. Gjennom den diakrone analysen, viser jeg at kallenavna, som i hovedsak er muntlige og navneforrådets ”slang”, beskriver og speiler samfunnet på samme måte som ordforrådet. Et stort behov for ”merkelapper” framprovoserer bruken av uoffisielle navn. Den publiserte oppgava er litt begrensa på grunn av klausul pålagt av Personvernombudet i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Derfor er mange navn, spesielt slektsnavn, anonymisert eller sletta. Dette kan føre til at den publiserte versjonen til tider kan føles mangelfull.