Abstract
I norsk akademia later det til å råde en oppfatning om at litteraturhistoriske fremstillinger ligner på hverandre. Dette er noe som blir hevdet i litteraturhistoriske artikler så vel som i verk. Jeg har hatt til intensjon å undersøke om oppfatningen stemmer ved å undersøke utvalgte norske litteraturhistoriske fremstillinger av Camilla Collett. Målet for undersøkelsene har vært å finne ut om det er grunnlag for å hevde at litteraturhistoriske fremstillinger ligner på hverandre samt å kartlegge et bilde av hvordan den litteraturhistoriografiske formidlingen foregår i norske verk.
Oppgaven er en komparativ undersøkelse der hver litteraturhistoriske fremstilling sammenlignes med både den første utfyllende fremstillingen av Camilla Collett og med hverandre. I tillegg tas det hensyn til hva Camilla Collett selv mente om den første portretteringen. De litteraturhistoriske fremstillingene som er undersøkt er hovedsakelig valgt på grunn av deres betydning i akademia. Utvalget strekker seg fra 1862 til 2006, og det er til sammen 11 litteraturhistorier som blir undersøkt.
Resultatene av undersøkelsene viser at det faktisk er slik at flere litteraturhistorier bærer mange av de samme trekkene. Det er også flere som ser ut til å ha trekk fra den første litteraturhistoriske fremstillingen som ble skrevet om Camilla Collett. Imidlertid er det hovedsakelig de historisk-biografiske litteraturhistoriene dette gjelder. Litteraturhistorier som har gått mer bort fra den biografiske formen, er også tonet ned i forhold til momenter som kan ligne foregående litteraturhistorier, noe som i hovedsak vil si historisk-biografiske trekk. Likevel kan man også spore noen likheter mellom ulike typer litteraturhistorier.