Mestring under angrepet på Utøya 22. juli; En kvalitativ studie av peri-traumatiske mestringsstrategier hos ungdommer under en potensielt traumatiserende hendelse.

Abstract

Tidligere forskning som omhandler ekstremt stressende hendelser har i stor grad konsentrert seg om mestring i etterkant. Få studier tar for seg mestring under en potensielt traumatiserende hendelse. Formålet med denne studien har vært å utforske mestringsstrategier under en pågående ekstremt stressende hendelse. Studien har tatt utgangspunkt i rapporteringer fra ungdom som befant seg på Utøya under angrepet 22. juli 2011. Peri-traumatisk mestring kan tenkes å ha betydning for psykologiske konsekvenser ved en hendelse. Økt kunnskap om peri-traumatisk mestring kan igjen danne utgangspunkt for tidlige intervensjoner etter en truende hendelse, samt være viktig hva gjelder forebyggende arbeid. Metode: Datamaterialet til denne studien er hentet fra prosjektet Opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Av 325 informanter i hovedprosjektet består utvalget i denne studien av 20 ungdommer. Vår studie er basert på kvalitative intervjuer som omhandler ungdommenes fortellinger om hendelsen, samt 2 oppfølgingsspørsmål. Tematisk analyse, foruten elementer hentet fra Consensual Qualitative Research, er blitt benyttet for å analysere frem funn knyttet til peri-traumatisk mestring. Resultater: 14 mestringsstrategier ble analysert frem av datamaterialet. Disse ble så plassert i de 5 overordnede mestringskategoriene; skape forståelse, søke støtte utenfra, distansering, beroligende tanker og rasjonell tilnærming. Kjønn og alder viste seg å ha begrenset betydning for hvilke typer mestringsstrategier som ble rapportert brukt. I den grad det var tendens til kjønn og aldersforskjeller var dette knyttet til antall ulike mestringsstrategier som ble rapportert brukt. Konklusjon: Til tross for begrenset handlingsrom under angrepet ble det rapportert om bruk av et bredt utvalg av peri-traumatiske mestringsstrategier. Mange av mestringsstrategiene som trekkes frem i denne studien går igjen i tidligere mestringslitteratur. Dette tyder på at det finnes noen likheter mellom mestring i situasjonen og mestring i ettertid. Imidlertid ble det også rapportert om bruk av noen peri-traumatiske mestringsstrategier som ikke tidligere har vært frekvente i mestringslitteraturen. Dette kan tyde på at de unike situasjonelle betingelsene har vært av betydning for hvilke mestringsstrategier som ble rapportert brukt.