Livets elv. En narrativ tilnærming til familieterapi med symboler som middel til affektiv deling.

Abstract

Problemstilling: Livets elv er en terapeutisk metode som blir brukt av flere behandlere. Forankret i kliniske erfaringer fremstår den som virksom og nyttig. Hva kan det være som er virkningsfullt? I denne oppgaven vil jeg søke å belyse hvordan metoden kommer til anvendelse ved å sammenstille to familiers opplevelse av metoden med ulike teoretiske perspektiver. Metode: Oppgaven er et selvstendig forskningsprosjekt med eget innsamlet materiale. Jeg anvender en kvalitativ metode med tematisk analyse. Datamaterialet er innsamlet gjennom semistrukturerte intervjuer av to familier, hver av dem bestående av far, mor og to barn, der det ene barnet i hver familie gikk til behandling hos BUP. Resultater: Familiemedlemmenes opplevelse av metoden Livets elv diskuteres innenfor følgende seks hovedtemaer: «Lage en fortelling sammen om familien», «Fortelle via valg av symboler», «Skape oversikt og sammenheng», «Dele fortellinger og opplevelser», «Refleksjon over selv og andre» og «Endring». Livets elv ga barna anledning til å komme mer frem. Dette førte til at foreldrene kunne lære barna sine å kjenne på en litt annen måte. Foreldrene fikk også en bevisstgjøring om at alle opplever, føler og oppfatter hendelser ulikt. Både foreldre og barn satte pris på at «det andre» barnet kunne bli med. Alle ble fortalt nye fortellinger som var viktige for dem. Diskusjon: Livets elv er på samme tid en strukturert og en åpen måte å fortelle familiens historie på. Det strukturerte ligger i fremgangsmåten. Det åpne ligger i at det ikke er noe som er rett og galt. Det er opp til familien å velge hendelser og fortelle. Metoden forutsetter en viss evne til symbolisering og lekenhet. Foreldrene må til en viss grad kunne romme egne følelser og ha fokus på barna. Erfaringen fra disse to familiene peker på i hvert fall tre mulige hendelser det er godt å få laget en fortelling om: skilsmisse, sykdom og adopsjon.