Mestring under angrepet på Utøya 22. juli: En kvalitativ studie av peri-traumatiske mestringsstrategier blant ungdommer under en potenisielt traumatiserende hendelse

Abstract

Tidligere forskning som omhandler ekstremt stressende hendelser har i stor grad konsentrert seg om mestring i etterkant. Få studier tar for seg mestring under en potensielt traumatiserende hendelse. Formålet med denne studien har vært å utforske mestringsstrategier under en pågående ekstremt stressende hendelse. Studien har tatt utgangspunkt i rapporteringer fra ungdom som befant seg på Utøya under angrepet 22. juli 2011. Peri-traumatisk mestring kan tenkes å ha betydning for psykologiske konsekvenser ved en hendelse. Økt kunnskap om peri-traumatisk mestring kan igjen danne utgangspunkt for tidlige intervensjoner etter en truende hendelse, samt være viktig hva gjelder forebyggende arbeid. Datamaterialet til denne studien er hentet fra prosjektet Opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Av 325 informanter i hovedprosjektet består utvalget i denne studien av 20 ungdommer. Vår studie er basert på kvalitative intervjuer som omhandler ungdommenes fortellinger om hendelsen, samt 2 oppfølgingsspørsmål. Tematisk analyse, foruten elementer hentet fra Consensual Qualitative Research, er blitt benyttet for å analysere frem funn knyttet til peri-traumatisk mestring. 14 mestringsstrategier ble analysert frem av datamaterialet. Disse ble så plassert i de 5 overordnede mestringskategoriene; skape forståelse, søke støtte utenfra, distansering, beroligende tanker og rasjonell tilnærming. Kjønn og alder viste seg å ha begrenset betydning for hvilke typer mestringsstrategier som ble rapportert brukt. I den grad det var tendens til kjønn og aldersforskjeller var dette knyttet til antall ulike mestringsstrategier som ble rapportert brukt. Til tross for begrenset handlingsrom under angrepet ble det rapportert om bruk av et bredt utvalg av peri-traumatiske mestringsstrategier. Mange av mestringsstrategiene som trekkes frem i denne studien går igjen i tidligere mestringslitteratur. Dette tyder på at det finnes noen likheter mellom mestring i situasjonen og mestring i ettertid. Imidlertid ble det også rapportert om bruk av noen peri-traumatiske mestringsstrategier som ikke tidligere har vært frekvente i mestringslitteraturen. Dette kan tyde på at de unike situasjonelle betingelsene har vært av betydning for hvilke mestringsstrategier som ble rapportert brukt.