Hide metadata

dc.contributor.authorSollie, Bård Jørgensen
dc.date.accessioned2014-01-30T22:10:14Z
dc.date.available2014-10-22T22:30:39Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.citationSollie, Bård Jørgensen. Foreldreskap midt i en katastrofe. En kvalitativ studie om foreldre som hadde barn på Utøya 22. juli 2011. Master thesis, University of Oslo, 2013
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/38074
dc.description.abstractForfattere: Ragnhild Caroline Dahlen Røijen og Bård Jørgensen Sollie. Tittel: Foreldreskap midt i en katastrofe. En kvalitativ studie om foreldre som hadde barn på Utøya 22. juli 2011. Veileder: Tine K. Jensen Bakgrunn: 22. juli 2011 ble Norge rammet av den største terrorhendelsen i landets historie. De fleste av terrorens ofre var barn og unge som befant seg på politisk sommerleir på Utøya. Noen studier har undersøkt hvordan foreldreskap har blitt utøvet i tiden etter katastrofer og andre traumatiske hendelser, men det finnes lite kunnskap om foreldreskap under en pågående katastrofe og like etterpå. Vi ønsket med denne studien å undersøke foreldrenes opplevelse av å ha barn på Utøya, hvordan de utøvet foreldreskap, og hvilke utfordringer de stod overfor. Mer kunnskap om dette kan tenkes å bidra til bedre tilpassede hjelpetiltak for katastroferammede familier, og kan generere hypoteser om årsaker til hvorfor mange foreldre og barn har betydelige psykiske vansker etter en katastrofe. Metode: Materialet til studien er hentet fra et forskningsprosjekt om opplevelsene og reaksjonene til de som var på Utøya og deres foreldre, i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). I vår studie har det blitt benyttet 20 intervjuer (narrativer) med foreldre til barn som overlevde terrorkatastrofen. Intervjuene omhandler foreldrenes opplevelser fra de hørte om skytingen til de så barnet sitt igjen. Tematisk analyse er blitt benyttet for å analysere narrativene. Resultater: Foreldrene stod overfor ulike utfordringer og påtok seg ulike roller fra de hørte om skytingen til de så barnet sitt igjen. Foreldrene forsøker først å søke sammenheng og forståelse for det som skjer i en kaotisk situasjon. Når foreldrene får vite at barnet er trygt, forbereder de møtet med barnet og de er i denne fasen opptatt av hva barnet trenger av praktisk hjelp. Når de møtes, kan foreldrene utøve foreldreskapet tydeligere for barnet og de blir opptatt av å gi omsorg og beskytte barnet. Foreldrene hadde ulike reaksjoner i de ulike fasene, og det ser ut til at de opplevde mange av de samme reaksjonene som mennesker opplever når de befinner seg fysisk på et katastrofested. Konklusjon: Studien viser utfordringer, reaksjoner og roller til foreldre midt i 22. juli-katastrofen. Resultatene indikerer at foreldrene hadde et høyt funksjonsnivå, og at de utøvet et responsivt foreldreskap (identifisere og møte barns behov) under og like etter katastrofen.nor
dc.language.isonor
dc.subjectforeldreskap
dc.subjectforeldre
dc.subjectUtøya
dc.subject22
dc.subjectjuli
dc.subject2011
dc.subjectkatastrofe
dc.subjectterrorisme
dc.subjectterror
dc.subjecttraume
dc.titleForeldreskap midt i en katastrofe. En kvalitativ studie om foreldre som hadde barn på Utøya 22. juli 2011nor
dc.titleParenting in the midst of trauma. A qualitative study about parents who had their children on Utøya island on the 22nd of July 2011eng
dc.typeMaster thesis
dc.typeGroup thesis
dc.date.updated2014-03-09T10:59:27Z
dc.creator.authorSollie, Bård Jørgensen
dc.identifier.urnURN:NBN:no-40431
dc.type.documentHovedoppgave
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/38074/7/roijenogsollie_master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata