Abstract
Bakgrunn: Tidligere studier har gitt varierende resultater angående sammenhengene mellom fatigue, depresjon og kognisjon. MS-pasienter har ofte selv en opplevelse av at fatigue svekker deres kognitive funksjoner, men studier viser liten grad av konsistente sammenhenger mellom selvrapportert fatigue og objektive mål på kognitiv prestasjon (Parmenter, Denney, & Lynch, 2003). Mangel på sammenheng mellom fatigue og kognitiv prestasjon kan skyldes at ulike studier definerer og operasjonaliserer fatigue ulikt, i tillegg til at man inkluderer pasienter som er på svært forskjellige stadier i sykdomsforløpet i studiene. I denne studien var alle pasientene diagnostisert med relapsing-remitting MS (rr-MS) innen de siste 3 årene. Studien forsøkte videre å dele opp det multifaktorielle fatiguebegrepet i tilstandsfatigue, målt ved en visuell analog skala (VAS), og trekkfatigue, målt ved The Fatigue Severity Scale (FSS), for på denne måten å se om de to fatiguemålene påvirket kognisjon på ulik måte. Studien søker å besvare følgende forskningsspørsmål: 1) Hvordan er funksjonsnivået hos nydiagnostiserte MS-pasienter med tanke på psykologiske og fysiske symptomer? 2) Hvordan er sammenhengen mellom tilstandsfatigue og kognisjon, og mellom trekkfatigue og kognisjon, og hvordan moderer graden av depressive symptomer disse forholdene? Metode: Studien bygger på kliniske, psykometriske og nevropsykologiske data fra delprosjektet «MR, kliniske og genetiske studier av MS» som er en del av forskningsprosjektet «Kliniske og genetiske studier av multippel sklerose» knyttet til Oslo MS biobank (REK nr S-08243a). Utvalget bestod av 72 personer med diagnosen rr-MS. Forskningsspørsmålene er undersøkt ved deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyse og hierarkisk regresjonsanalyse. I regresjonsanalysen var de uavhengige variablene FSS og VAS, mens PASAT, Stroop og COWAT var avhengige variable. En mulig moderatoreffekt av BDI-II ble undersøkt ved å inkludere interaksjonsledd i analysen og se om dette gav en signifikant økning i forklaringskraften til modellen. Resultater: 54 % av deltakerne rapporterer signifikant trekkfatigue ut fra FSS, og 28 % rapporterer depressive symptomer som indikerer en mild-moderat depresjon ut fra BDI-II. VAS-skårene viser at pasientenes tilstandsfatigue øker signifikant i løpet av testsituasjonen. De fysiske symptomene til pasientene er relativt små da gjennomsnittlig EDSS-skåre var 1,9. Resultatene viste en signifikant negativ korrelasjon mellom FSS og COWAT-FAS, og mellom FSS og Stroop 2. VAS før testing viste en signifikant negativ korrelasjon med PASAT og med Stroop 1. BDI-skåre viste en sterk modererende effekt på forholdet mellom VAS før testing og PASAT. Konklusjon: Forekomsten av fatigue og depressive symptomer er høy hos nydiagnostiserte rr-MS pasienter. Generelt har pasientene lite kognitive vansker, men både tilstandsfatigue og trekkfatigue korrelerer negativt med prosesseringshastigheten til pasientene. Videre er det en negativ samvariasjon mellom trekkfatigue og verbal flyt, og mellom tilstandsfatigue og vedvarende oppmerksomhet. Den negative samvariasjonen mellom tilstandsfatigue og vedvarende oppmerksomhet er kun til stede dersom pasientene også rapporterer depressive symptomer. Depressive symptomer virker altså som en moderator på dette forholdet.