En studie av sammenhengen mellom alder og atferdsendring etter foreldrerådgivning

Abstract

Bakgrunn: Foreldrerådgivning er en strukturert og kortvarig intervensjon siktet mot å forebygge atferdsforstyrrelser. Det er sprikende funn i litteraturen på sammenhengen mellom alder og atferdsendring etter foreldrerådgivning. Denne studien har som mål å bidra til å få økt klarhet i denne sammenhengen, da dette vil kunne ha kliniske implikasjoner for videre bruk av foreldrerådgivning. Tiltaket er ment for foreldre av barn i alderen 3-12 år som har begynnende eller allerede utviklede atferdsforstyrrelser. Intervensjonen tilbys av ansatte ved kommunale tjenester som helsestasjon, pedagogisk psykologisk tjeneste, barnehager, skoler og i barneverntjenesten. Tiltaket bygger på samme teoretiske grunnprinsipper som Parent Management Training – Oregon modellen (PMTO), men er mindre omfattende. Forskningen på foreldrerådgivning har vist at det er et effektivt tiltak for familier med barn med atferdsvansker. Teorien bygger på at foreldrene har størst påvirkningskraft på de yngste barna, og det kan antas at de vil profittere mest på intervensjonen. Metode: I denne studien har det blitt anvendt data fra 216 familier som har barn med begynnende eller allerede utviklede atferdsvansker. Familiene er rekruttert fra alle fem helseregioner i Norge, og ble randomisert til en intervensjonsgruppe som mottok foreldrerådgivning eller en sammenligningsgruppe. For å undersøke sammenhengen mellom alder og atferdsendring etter foreldrerådgivning er det blitt utført multiple regresjonsanalyser på seks utfallsmål. Utfallsmålene er både foreldre- og lærerrapporterte. I regresjonsanalysene ble intervensjonsgruppen sammenlignet med en sammenligningsgruppe som hadde fått andre typer intervensjoner. Resultater: Foreldrene rapporterte økt sosial kompetanse og nedgang i antisosial atferd etter foreldrerådgivning. Analysene indikerte at eldre barn profitterte mer enn yngre barn i gruppen som mottok foreldrerådgivning. I sammenligningsgruppen profitterte de yngste mest. Resultatene viste ikke tydelige aldersforskjeller på de lærerrapporterte målene. Konklusjon: Resultatene bryter med hva som forventes ut i fra det teoretiske rammeverket for intervensjonen. Analysene peker mot at de eldste barna i intervensjonsgruppen viser størst atferdsendring etter foreldrerådgivning. Funnet kan ha kliniske implikasjoner for hvilke moduler av tiltaket som bør vektlegges som følge av barnets alder.