Regning i samfunnsfaget : en studie av fem læreres forståelse av den grunnleggende ferdigheten.

Abstract

En av de største nyvinningene i læreplanverket LK06 var de grunnleggende ferdighetene. Ved å legge disse fem ferdighetene til grunn for formuleringen av kompetansemålene i samtlige fag i grunnutdanningen, ble disse bærende elementer i norsk skole. Denne studien tar for seg de grunnleggende ferdighetene, med et særskilt fokus på regning. Mer konkret vil studien gjennom intervjuer med praktiserende lærere, belyse deres forståelse og bruk av regning i deres undervisning i samfunnsfag.

Studien tar utgangspunkt i sentrale dokumenter for utformingen av fagplanene i norsk skole. Her vil det internasjonale arbeidet med et funksjonelt kompetansebegrep innad i OECD, og arbeidet i Norge i forbindelse med LK06 bli spesielt vektlagt. Gjennom en redegjørelse nu-meracy argumenteres det for regningens tverrfaglige relevans i skolen, og nødvendigheten for at «regning» forstås vidt. Ferdighetens rolle knyttes videre til den vitenskapelig alfabetismen omtalt i generell del av læreplanen, og skolens rolle som sosialiseringsaktør. Studien presente-rer i tillegg forskning på regning som tverrfaglig ferdighet etter LK06.

Problemstillingen «Hvordan forstår og anvender lærere den grunnleggende ferdigheten «regning» i fellesfaget samfunnsfag på videregående skole» vil på grunnlag av teorien bli besvart empirisk. Dybdeintervjuene som presenteres i analysen viser tydelig tendenser på tvers av disse, der lærerens få tanker om ferdighetens rolle og liten vektlegging i undervis-ningen er gjennomgående. I den grad regning fremmes, synes den å være nytteorientert og knyttet til konkrete kompetansemål rettet mot økonomi i faget. Fremmingen av kritisk tenk-ning rundt tallmateriale identifiseres i liten grad, da en elementær forståelse av ferdigheten synes dominerende, om enn ikke total. En bevisst bruk av regning i utviklingen av elevens verdisystem – hvor denne studien retter et særskilt fokus mot elevenes demokratiske dannelse, viser datamaterialet svært få indikasjoner på. Det samme gjelder for arbeid med ulike viten-skapelige fremstillinger.

Studien gjør funn som i stor grad harmonerer med tidligere kvantitativ forskning på området. Arbeidet bidrar allikevel til å gi disse tidligere funnene dybde ved å presentere flere forkla-rende faktorer for den svake vektleggingen av regning i samfunnsfaget. Her er lite kjennskap til ferdighetens rolle i faget, tid til disposisjon, opplevd liten relevans, ferdighetens fravær i kompetansemålene og lærernes faglig bakgrunn de mest gjennomgående funnene. Studien konkluderer med at ferdighetenes ivaretakelse i liten grad er i tråd med ambisjonene i gjeldende læreplanverk.