Behov for gjeldsregister

Abstract

Det finnes i dag store mangler i kredittopplysningene på den norske husholdningen og samtidig som vi lever i gode økonomiske tider opplever stadig flere nordmenn betalingsproblemer. Det er derfor over lengre tid blitt diskutert om et gjeldsregister vil kunne redusere dette problemet ved å øke informasjonsstrømmen i markedet. Et gjeldsregister vil til en hver tid vise gjeldsbyrden til husholdningen og kunne redusere den asymmetriske informasjonen i markedet. Et slikt register finnes ikke i Norge i dag. Grunnene til at et register ikke finnes i dag er hovedsakelig på grunn av personvern og kostnadene ved opprettelsen av et register. Tidligere var motstanden til et register større både fra forbrukerombudet og finansnæringen, over de siste årene har disse endret syn og er i større grad er positive til et slikt register i dag. Datatilsynet stiller seg fortsatt negative til et register med hovedargumentasjon at dette vil kost dyrt og være en inngripen hos mange, men hjelpe få. Det finnes gjeldsregistre i andre land pr dags dato hvor det opplyses at registeret har hatt positive effekter. Dette fordi informasjonsstrømmen forbedres slik at bedre valg kan bli tatt både fra forbruker og tilbyder sin side. Ønsket med registeret er at den økte informasjonen skal føre til at færre lån blir misligholdt, slik at forbrukeren blir skånet fra gjeldsproblemer. Det er ikke ment som et instrument slik at bankene kan øke sin profitt. Forbrukerne kan dermed få økt sin nytte ved at de tar bedre valg og at bankene i større grad kan hjelpe forbrukeren til å ta riktige valg. Forbrukeren kan vente seg lavere rente på sine lån dersom kredittvurderingen blir bedre, kostnaden ved et register ikke blir høy og regningen lempet over på forbrukeren. Gjeldsregisteret kan forbedre tilbakebetalingsprosenten til bankene slik at forbrukeren kan vente seg lavere rente og man kan oppleve større konkurranse i markedet ved at konkurransefortrinnet til etablerte banker reduseres. Færre vil kunne få lån som følge av strengere krav, dette vil være en ønsket effekt dersom dette hindrer låntagere med svak økonomi fra å få lån, slik at misligholdet går ned. Gjeldsregisteret alene vil kunne bidra til lavere mislighold ved bedre evaluering av låntager, men tiltaket vil ha større effekt dersom dette fører til strengere håndheving av frarådingsplikten og man setter i gang andre tiltak som justering av inkassoprosedyren, innfører rentetak på forbrukslån, strengere markedsføringsregler og et generelt høyere økonomisk kunnskapsnivå hos husholdningen. Det ble for øvrig besluttet i avslutningsprosessen av denne masteroppgaven at regjeringen vil fremme lovforslag om etablering av et gjeldsregister til høsten. Dette ble offentliggjort den 26.4.2013 etter at forslaget har vært ute på høring i lengre tid.