Co-regulert læring : Å utvikle selvregulert læring gjennom dialog

Abstract

Problemområde Denne oppgaven søker å belyse hvordan selvregulert læring utvikles gjennom sosial interaksjon. Selvregulert læring er et aktuelt tema i dagens skole, hvor vi har fått et økt fokus på å lære elevene å lære (Hopfenbeck, 2011a). Utviklingen av selvregulert læring blir ansett som en prosess som tar lang tid og som utvikles med støtte fra, og i samarbeid med andre. I den siste tiden har forskning fokusert mer på det sosiale aspektet ved selvregulert læring, og vist en økt tendens til å undersøke selvregulert læring i naturlige settinger. På bakgrunn av dette er følgende problemstilling formulert: Hva kjennetegner en lærer-elev interaksjon som fremmer selvregulert læring, og hvordan kan dette utvikles gjennom undervisning?

Det finnes flere teoretiske tilnærminger til selvregulert læring. Oppgaven tar utgangspunkt i den sosiokulturelle teorien, og ser på hvordan selvregulert læring utvikles gjennom co-regulert læring. Co-regulert læring er en måte å forklare hvordan selvregulert læring utvikles gjennom sosial interaksjon. Fokuset ligger på hvordan eleven internaliserer selvregulert læring i samarbeid med andre, med vekt på den betydningen en støttende og veiledende samtale kan ha.

Metode og kilder Oppgaven baserer seg på litteraturstudie som metode. For å besvare oppgavens problemstilling har arbeidet gått ut på å systematisk sammenstille og vurdere relevant teori og forskning på feltet. Litteraturen består av bøker og forskningsartikler som hovedsakelig er av nyere dato. For å belyse problemstillingen på best mulig måte, har imidlertid noe litteratur av eldre dato har også blitt inkludert.

Hovedfunn Oppgaven viser hvordan en interaksjon som fremmer selvregulert læring, er co-regulert av lærer og elev. Det vil si at elevens utvikling av selvregulert læring kan betraktes som et samarbeidsprosjekt mellom lærer og elev. I tråd med den sosiokulturelle teorien, bør interaksjonen hovedsakelig være i form av samtale, som tar utgangspunkt i scaffolding. Studier viser at klasseromskontekster som fremmer selvregulert læring, blant annet tar utgangspunkt i en ikke-truende og inkluderende vurderingspraksis, og at lærerens støtte til elevene er preget av scaffolding. Dette vil kunne bidra til å skape en inkluderende dialog, noe som tyder på at co-regulert læring er sentralt ved klasserom som fremmer selvregulert læring. Videre har det blitt sett på forskning som belyser hva som karakteriserer samtaler i co-regulert læring. Det kan hevdes at det viktigste er at lærer involverer eleven aktivt i dialogen. Her er tilbakemeldinger og spørsmål av avgjørende betydning. Spørsmålene bør være åpne og tilbakemeldingene bør bygge videre på elevens svar, slik at eleven får anledning til å reflektere rundt og forklare egen tenkning. Eleven kan dermed få oversikt over egen læring, samtidig som det bidrar til at lærer kan tilpasse sin støtte til elevens forståelse. På denne måten blir samtalen en måte for lærer og elev å sammen regulerer elevens læring (co-regulert læring). Forskningen som har blitt drøftet i oppgaven viser hvor stor betydning lærerens støtte, i denne sammenhengen en støttende dialog, har å si for elevens utvikling av selvregulert læring. Dette er noe co-regulert læring som begrep bidrar til å rette fokuset mot.