Ironi og irrasjonalitet hos Jonathan Lear og Richard Rorty

Abstract

Undersøkelse av ironibegrepet til Jonathan Lear i "A Case for Irony" - han prøver å fremstille et som verken impliserer en uengasjert livsstil eller manglende respekt for argumentasjon som måten å komme frem til felles spilleregler. Han tar avstand fra ironibegrepet til Richard Rorty, og jeg går inn på synet deres på Freud og underbevisstheten for å få grep om forskjellene mellom dem. Da ser det ut som Lears ironi ikke kan være så ufarlig privat likevel, og at det kanskje er vanskelig å ikke fremstå enten som likegyldig eller usivilisert hvis man fremhever og omfavner det irrasjonelle ved mennesket.