Kompresjonsstrømpe som infeksjonsforebyggende tiltak etter venehøsting ved aortakoronar bypasskirurgi : Vil en observasjonsstudie med statistisk etterkontroll frambringe gyldig kunnskap?

Abstract

Bakgrunn: 1) Kompresjonsstrømpe er ofte brukt i den postoperative fase etter aortakoronar bypasskirurgi (ACB). Det foreligger lite forskningsbasert kunnskap om nytteverdien av strømpebruk. 2) Evidensbasert kunnskap er et aktuelt og viktig tema. Det er variasjon i praksis innenfor små geografiske områder. Formål: 1) Undersøke om bruk av kompresjonsstrømpe i 4-6 uker etter ACB-kirurgi reduserer forekomst av postoperativ sårinfeksjon på benet der vene er høstet. 2) Diskutere evidensbegrepet og ulike metoder for utvikling av gyldig kunnskap. Metode: Datagrunnlaget i undersøkelsen er fra Rikshospitalets register for overvåking av sykehusinfeksjoner, også grunnlag for rapportering til Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS). Alle pasienter som gjennomgikk koronarkirurgi i perioden fra 1. september 2011 til og med 31. desember 2012 er inkludert, totalt 377 pasienter. Endepunkt var postoperativ sårinfeksjon ja/nei. Ideen om at bruk av kompresjonsstrømpe kunne redusere forekomst av postoperativ sårinfeksjon på høstested for vene ble testet ut ved logistisk regresjon. Resultater: Sammenhengen mellom infeksjon/ikke infeksjon hos pasienter med og uten kompresjonsstrømpe, Pearsons kji-kvadrattest: p = ,813, altså ikke signifikant. Kontrollert for BMI, diabetes, steroider, perfusjonstid og liggetid i sykehuset var resultatet det samme, men BMI slo ut som signifikant (p = ,028). I en logistisk regresjon med strømpe, EuroSCORE og fem faktorer (laget ved faktoranalyse av et stort antall ofte brukte forklaringsvariabler) var ingen variabler signifikante. Konklusjon: Denne undersøkelsen har ikke klart å vise at bruk av kompresjonsstrømpe reduserer forekomst av postoperativ sårinfeksjon på høstested etter aortakoronar bypasskirurgi. Som diskutert i refleksjonsoppgaven kan analyser av observasjonelle data være et velegnet alternativ til RCT i effektspørsmål.

Background: 1) Compression stocking are commonly used postoperatively after Coronary Aorta Bypass Surgery (CABG). There is limited evidence about its benefits. 2) Evidence-based Knowledge is a relevant and important topic. Practice varies across small areas. Purpose: 1) Examine if use of compression stocking for 4-6 weeks after CABG-surgery reduces the incidence of surgical wound infection at harvest site. 2) Discuss the concept of evidence and different methods of developing valid knowledge Method: Data are from the Norwegian National Hospital Register for Surveillance of Surgical Site Infections, also base for report to Norwegian Surveillance System for Health Care Associated Infections (NOIS). All patients undergoing CABG from 1. September 2011 to 31. December 2012 were included, total 377 patients. The end point was surgical site infection yes/no. The idea that the use of compression stocking could reduce the incidence of harvest site infection was tested by logistic regression. Results: The relationship between infection/not infection in patients with and without stocking, Pearsons Chi square test: p = ,813 ergo not significant. Controlled for BMI, diabetes, steroids, cardiopulmonary bypass time and total hospital stay gave the same result, but BMI turned out to be significant p = ,028. In a logistic explanatory model including stocking, EuroSCORE and five factors (produced by factor analysis of a large number of frequently used explanatory variables) nothing was significant. Conclusion: The present study did not show that compression stocking reduced the incidence of harvest site infection after Coronary Artery Bypass Surgery. As discussed in the "refleksjonsoppgave"; analysis of observational data can be a suitable alternative to RCT in questions of effect. Key words: Quantitative study, cardiovascular disease, surgery, infection, compression stocking, evidence-based practice.