Implementerings(u)troskap – en kvalitativ studie av psykologers bruk av tilbakemeldingssystemet OQ-45 i rusbehandling

Abstract

Kunnskap om hvordan og hvor mye en intervensjon blir brukt, er viktig for å trekke riktige slutninger om intervensjonens effekt. Formålet med denne studien var for det første å undersøke psykologers adherence til tilbakemeldingssystemet Outcome Questionnaire-45 (OQ-45) i rusbehandling, altså i hvilken grad psykologene brukte OQ-45 i henhold til avtalt bruk. Videre ble det undersøkt hvilke faktorer som fremmet og hemmet psykologenes bruk av OQ-45. Semi-strukturerte intervjuer ble anvendt som metode, og fire psykologer ansatt ved Avdeling avhengighetsbehandling unge på Oslo Universitetssykehus ble intervjuet. Tematisk analyse ble brukt som analyseverktøy.

Funnene tydet på at deltagerne hadde middels høy grad av adherence til bruken av OQ-45. Funnene viste videre en rekke faktorer som kunne fremme og hemme psykologenes bruk av OQ-45. Det som så ut til å fremme bruken var at OQ-45 ble opplevd som nyttig å bruke, at deltagerne opplevde at det passet til pasientene, at de brukte OQ-45 sammen med kollegaer og at organiseringen var god. Det som kunne hemme bruken var at OQ-45 ikke ble opplevd som nyttig å bruke, ulike kjennetegn ved pasientene, tidsmangel og nedprioritering, og organisatoriske og praktiske problemer.

Den middels høye graden av adherence kan bety at tolkningene av effektiviteten til OQ-45 må gjøres med noe forsiktighet. På den annen side kan deltagernes tilpasninger av OQ-bruken gjenspeile hva evidensbasert praksis skal handle om, nemlig en integrering av forskning sammen med klinisk erfaring og pasientenes preferanser. Dette kan være å foretrekke fremfor en rigid eller absolutt bruk.