Kjønnsselektive aborter i New Delhi : En studie av etterspørsel etter kjønnsseleksjon blant middelklassekvinner

Abstract

Etter at fostervanns- og ultralydundersøkelser ble tilgjengelig i India på 1980-tallet, ble det født stadig færre jenter i forhold til gutter. I 2011 sank kjønnsraten for jenter til århundredes laveste nivå: 914 per 1000 guttebarn. Denne kjønnsraten er enda skjevere for kvinner med høy sosioøkonomisk status. Dette kan delvis forklares med at disse kvinnene har tilgang og ressurser til å gjennomføre kjønnsselektive aborter. Denne studien søker å identifisere hvilke faktorer som gjør at kvinner med høy sosioøkonomisk status har etterspørsel etter kjønnsselektive aborter. Gjennom kvalitative intervjuer av middelklassekvinner i Delhi, identifiserer denne studien faktorer som kan skape en preferanse for sønner eller en reservasjon mot døtre, noe som er et utgangspunkt for kjønnsselektive aborter. Studien peker på hvordan sønner kan betraktes som en sosial, økonomisk og religiøs nytte for sine foreldre, mens døtre på ulike måter kan betraktes som en byrde. Hovedpoengene i studien er at en sønn fortsatt er nødvendig i den nordindiske storfamilien, og at storfamilien er en viktig instistusjon i et samfunn uten gode velferdsordninger. I dette storfamiliesystemet er kvinnen nederst i både alders- og kjønnshierarkiet, og derfor lett påvirkelig for press om å få en sønn. Informantene identifiserer i stor grad svigerforeldre som pådrivere for en kjønnsselektiv abort. Studien tar også for seg betydningen av emosjonell støtte fra sønner i alderdommen versus finansiell støtte, betydningen av medgifttradisjonen og arv, de religiøse ritualene, og utfordringer relatert til oppdragelse av døtre.