Legemiddelsamtaler i apotek : Hvilke informasjonsbehov har eldre legemiddelbrukere i Oslo

Abstract

Legemiddelrelaterte problemer (LRP) anses som årsak til mellom 6 og 14 % av alle sykehusinnleggelser. Antall legemidler som benyttes øker med alder, noe som gjør eldre en viktig gruppe ved forebyggingen av LRP. Legemiddelsamtaler (LMS) i apotek er blitt foreslått som et tiltak for å redusere LRP. Selv om LMS er en etablert tjeneste i blant annet England, foreligger det lite forskning om LMS i Norge. Definisjonen av LMS i Norge er lite konkret og har få fastsatte rammer.

I denne studien var hensikten å undersøke hvilken informasjon eldre legemiddelbrukere i Oslo ønsker om sine legemidler, i hvilken grad de føler at fastlege og apotek oppfyller deres informasjonsbehov, kartlegge hvilke alternative informasjonskilder som blir benyttet, samt undersøke interesse for LMS. Materialet i studien bestod av 75 personer i alderen 62-94 år, hvorav 57 kvinner og 18 menn rekruttert fra seniorsentere i Oslo. Alle informantene brukte minst ett reseptpliktig legemiddel og administrerte legemiddelbruken selv. Studien ble utført i form av en personlig intervju-undersøkelse med hjelp av et strukturert spørreskjema.

Femtifem prosent av informantene var generelt opptatt av legemidler og 60 % hadde et ønske om å få vite mer om legemidlene de brukte. Temaene de primært ønsket å vite mer om var interaksjoner, bivirkninger og effekt. Informantene brukte i gjennomsnitt fire reseptpliktige legemidler og var hos legen minst én gang hver 3. måned. Åtti prosent av informantene opplyste at de benyttet kosttilskudd, men informerte lege og apotek om denne bruken i moderat grad. Informantenes hovedkilder til informasjon både generelt og ved LRP var fastlege, apotek og pakningsvedlegg. Kommunikasjonen med apotekpersonal og fastlege ble i stor grad oppfattet som forståelig av informantene og det var i liten grad uavklarte spørsmål om legemidler etter legekonsultasjonen eller apotekbesøket. Førti prosent av informantene ønsket at det ble gitt mer informasjon ved utleveringen av reseptpliktige legemidler og generika på apoteket. Tjueni prosent anså apoteklokalet som utilstrekkelig diskré. Femtifem prosent av informantene ville deltatt på LMS i apotek.

Denne studien viste at eldre legemiddelbrukere ønsker mer informasjon om legemidler. Halvparten av informantene kunne tenke seg å delta i en LMS på apotek. Informantene hevdet at de mottok informasjon om legemidler fra flere kilder, men oppsøkte primært fastlege eller apotek ved LRP. Ved en LMS ønsket legemiddelbrukeren primært å snakke om effekt, bivirkninger og interaksjoner. Andre aktuelle tema for en LMS var: generisk substitusjon, bruk av kosttilskudd og reseptfrie legemidler, over- og underforbruk av legemidler og eventuelt seponering. Ettersom to av tre ikke anså kontakt med apotek som en løsning ved et LRP, bør årsakene til dette undersøkes med tanke på aktualiteten av LMS i apotek.