Anticipating the Uncertain: Economic Modeling and Climate Change Policy

Abstract

Med denne oppgaven ønsker jeg å bidra til forståelsen av hvordan usikkerhet og forventninger påvirker klimapolitikk. Avhandlingen består av fire arbeider. To av arbeidene presenterer teorimodeller som baserer seg på at utslipp skyldes knappe, fossile brennstoff som i fremtiden må erstattes av ren energi. De andre arbeidene er såkalte numeriske «integrated assessment» modeller, som bruker stiliserte, tallfestede størrelser og sammenhenger fra verdensøkonomien og klimasystemet for å komplementere og kvantifisere mer allmenngyldige teoretiske modeller. Er det grunn til å ha ulike subsidienivå på forskning og utvikling av fornybare energikilder (sol, vind) i for hold til forskning og utvikling av utslippsreduserende teknologier for fossile brensler (karbonfangst og - lagring)? Her viser vi at hvis man subsidierer utviklingen av fornybar energi slik at denne blir billigere i fremtiden, så vil ressurseiere utvinne mer fossile brensler i dag, i.e. før den økte konkurransen fra fornybar energi realiseres. Subsidier til utvikling av karbonfangst - og - lagring virker motsatt vei, ved at fremtidig etterspørsel etter fossile brensler blir høyere. Dermed utsettes utvinning, noe som til dels kompenserer for manglende klimapolitikk dag. Spiller det noen rolle om usikkerhet rundt fremtidig klimaskader skyldes den vitenskapelige kompleksiteten eller den politiske prosessen? I andre artikkel viser jeg at politisk og vitenskapelig usikkerhet har motstridende effekter på incentivene til investering i fornybar energi på den ene siden, og utvinning av fossile brensler på den andre: Lærer vi mer om klimasystemet i fremtiden øker investeringsinsentivene. Lærer vi mer om hva fremtidige politikere vil gjøre, skjer det motsatte. Den optimale karbonskatten under vitenskapelig usikkerhet tilsvarer den forventete marginalskaden, mens politisk usikkerhet krever en skatt som er lavere enn marginalskaden og som avtar over tid. Spiller usikkerhet rundt fremtidig økonomisk vekst noen rolle for utformingen av optimal klimapolitikk? Vi spør hvordan optimale utslippsreduksjoner og den optimale karbonskatten er påvirket av usikkerheten rundt fremtidig, global økonomisk vekst. Vi finner at den har en betydelig effekt, men at størrelsen og retningen på effekten avhenger av beskrivelsen av risiko og tidspreferanser. Hvordan påvirkes optimal klimapolitikk av temperaturstokastikk, dyp usikkerhet om klimasensitivitet og læring? Dyp usikkerhet, eller «ambiguity», beskriver at vi mangler en objektiv eller alminnelig vedtatt sannsynlighetsfordel ing for å beskrive usikkerheten . Beslutningstagere misliker slik subjektivitet. Vi finner at temperaturstokastikk i seg selv ikke endrer optimale utslippsreduksjoner. Derimot øker de investeringer. Dyp usikkerhet rundt hvor følsomt klimaet er for endringer i atmosfærisk CO2 - nivå, derimot, fører til høyere utslippsreduksjoner, men uendret investeringsnivå. Læring som foregår ved å observere temperaturer og beholdningen av drivhusgasser i atmosfæren går for sakte til at det spiller noen rolle for de neste tiårs klimapolitikk. Det er likefullt optimalt å minske utslippene for å redusere sjansen for høye skader. Tilslutt finner vi overraskende at aversjon mot dyp usikkerhet spiller ingen rolle for optimale beslutninger.