Abstract
En musikkopplevelse innenfor rammene av et liveformat har, i dens mest tradisjonelle form, lenge vært forbundet med det å oppleve fysisk tilstedeværende musikere som produserer og spiller musikken der og da, og som dermed deler felles tid og rom med et publikum. Med utviklingen av digital musikkteknologi, her forstått som databasert musikkteknologi, er det imidlertid ikke gitt at en livekonsert byr på denne opplevelsen av et tidsmessig og fysisk samsvar mellom lyden man hører og selve lydproduksjonen. En livekonsert oppstår på den måten i et interessant møtepunkt mellom det som er live og som skjer her og nå, og det som er innspilt eller programmert, og dermed helt eller delvis ferdig produsert et annet sted til en annen tid. Det er nettopp dette møtepunktet som er fokuset for denne oppgaven, som med utgangspunkt i populærmusikalske sjangre der musikken helt eller delvis fremføres live ved hjelp av digital teknologi og databasert mediering, undersøker hvilken effekt mediering, med et særlig fokus på ustrakt bruk av digital preproduksjon, har på publikums forståelse og opplevelse av "liveness". Oppgaven søker å peke på hva som er det unike og særegne med å oppleve musikk live, og hvilke faktorer som fremkaller en sterk og troverdig musikkopplevelse, når musikalske elementer ikke nødvendigvis skapes og utøves i det øyeblikket musikken fremføres foran et publikum. For å kunne oppnå en nyansert forståelse av det medierte uttrykkets effekt på konsertopplevelsen, har jeg analysert tre forskjellige konserter der artistens/bandets tilnærming til det medierte uttrykket er tre forskjellige. I oppgaven veksler jeg mellom to sentrale diskusjoner, der jeg i første omgang diskutere det medierte uttrykkets estetiske dimensjoner, og i andre omgang de opplevelsesbaserte erfaringene i lys av begrepet liveness, og verdien av en hendelses ’her og nå’.