| dc.description.abstract | Musikk er en viktig del av hverdagen til millioner av mennesker rundt om i hele verden. Fra vi blir født, på vår ferd gjennom livet og fram til vi dør, møter vi musikken i ulike sammenhenger. I sorg, i høytid og i dagligliv er musikken med som en selvskreven del, og i mange tilfeller er den en faktor som er med på å gjøre oss til de personene vi er. Hver og en av oss kan ha en spesiell sang, ei gruppe, en sjanger eller et verk som enten betyr eller har betydd mye for oss. Musikk kan også vekke minner og følelser. I mange sammenhenger kan den røre oss, sette oss i bestemte stemninger eller være et utgangspunkt for diskusjon og meningsutveksling. Musikken blir med andre ord en viktig del av vår egen identitet.
Oppveksten vår og de impulsene vi får fra foreldre, lærere og kamerater er med og preger hvordan vi utvikler oss som mennesker og hvilken retning og hvilke valg vi tar i livet. Den kulturen og det samfunnet vi er en del av, er med andre ord en viktig faktor i utviklinga vår, og musikken kan være et av elementene som kan få en bestemt betydning for oss.
Når det er snakk om kulturen og samfunnet som vi er en del av, innebærer dette i mange tilfeller også en tilknytning til et sted. Det kan være området vi vokste opp, plassen vi bor på eller stedet hvor vi utøver og bruker musikk. Musikkopplevelsen er med som en faktor i våre fortellinger om oss selv. Musikk og dens innhold, stemning og karakter kan i mange tilfeller minne oss om noe kjent og kjært, den kan ta oss med ut i hjemlige skoger, inn på kjøkkenet til mor, minne oss om opplevelser vi har hatt på ulike konsertarenaer eller få tankene våre til å huske hvordan det var da far sto på kammerset og spelte lek etter lek på fela si. Opplevelsen av den nære forbindelsen mellom sted, musikk og tilhørighet kan være svært sterk, og i mange tilfeller kan kanskje ulike minner om og opplevelser av musikk knytte oss nærmere til det stedet vi har vokst opp, eller der vi har valgt å bosette oss.
I denne masteroppgava har jeg, ved hjelp av feltobservasjoner, dokumentstudier og personlige intervjuer,sett nærmere på problemstillinga "Hvordan kan musikkbegivenhetene under festivalene Rørosmartnan, Vinterfestspill i Bergstaden og musikkteatret Elden være med å utvikle lokalbefolkningens identitet og stedstilhørighet"?
Gjennom arbeidet med problemstillinga ønska jeg å tilegne meg mer kunnskap om emnene festivaler, identitet og sted, noe jeg gjorde gjennom å se nærmere på spørsmålene:
- Hvordan har historia vært med på å legge et grunnlag for et rikt musikk- og kulturliv på Røros?
- Hvilken betydning har festivalene for barn og unges musikalske interesse?
- Hvordan spiller fortid og framtid sammen for å bygge opp under lokalbefolkningas identitet og stedstilhørighet? Hva betyr dette for hvordan lokalsamfunnet Røros framstår i dag?
- Hvilken evne har festivalene til å påvirke lokalbefolkningas identitet og opplevelse av hjemstedet?
I løpet av arbeidet har jeg sett hvordan flere av dem som har deltatt på arrangementene, har fått et mer aktivt og interessert forhold til bergstadens tradisjoner og historie. Jeg mener også at jeg har fått et innblikk i hvordan lokalbefolkninga bruker ressursene som finnes i samfunnet, og hvordan de plasserer seg selv i dette bildet. Gjennom de tre festivalene, og musikken de formidler, tror jeg lokalbefolkninga har kjent på hvor godt det er å bo på et sted med denne type aktiviteter og muligheter. De har kjent trygghet til at festivalene leverer det de forventer og de har kanskje opplevd en slags dannelse, gjennom at de har tatt steget ut av egen komfortsone og blitt kjent med nye sjangre, artister og arenaer Mange har nok også oppdaga at selv om en bor på et lite sted, er det mulig å ha visjoner, drømmer og nye ideer for hva lokalsamfunnet skal inneholde.
Festivalene har bidratt til at menneskene på Røros har fått mulighet til å konstruere og utvikle de musikalske selvbiografiene sine – fortellingene om dem selv og deres egne liv. Ved å legge til rette for kontekstuelle rammer hvor lokalbefolkninga har hatt mulighet til å oppleve nye erfaringer og musikalske begivenheter, har festivalene grepet inn i menneskenes liv. De har lagt til rette for at fortellingene om identitet og stedstilhørighet kanskje har endra seg, utvikla seg eller fått nye dimensjoner. Festivalene har hver på sin måte bidratt til at lokalbefolkninga har fått muligheten til å utvikle seg, og ved å fortelle historiene om hvem menneskene i området er og har vært, har festivalene tatt et grep i den lokale identiteten. Festivalene har med andre ord bidratt til å utvide, utvikle og gi nytt liv til allerede eksisterende fortellinger om Røros og menneskene som bor her.
Festivalene representerer historie, tradisjoner og noe kjent, men står også for nyskaping og utvikling. Alle disse elementene er viktige for at lokalsamfunnet fortsatt skal være levedyktig. Elementene må ses i forhold til hverandre, og det er viktig at vi finner en måte å la dem spille på lag. Når vi setter de ulike aspektene sammen til en helhet, danner de grunnlaget for fortellingene vi deler med omverdenen og nærmiljøet. Hver gang vi opplever noe nytt, eller det skjer noe i lokalmiljøet vårt som påvirker hverdagen vår, så defineres disse fortellingene på nytt. Det skjer en konstruksjon eller en dekonstruksjon av hvordan vi ser på oss selv og omverdenen. Disse endringene blir på ett eller anna vis inkludert i identiteten hos hvert enkelt menneske, og i tillegg er disse endringene med å si noe nytt om stedet vi bor på eller hører til. | nor |