| dc.description.abstract | Etableringen og utviklingen av Rock City Namsos; Norsk ressurssenter for pop og rock, og opplevelsessenter for trønderrock, er en kompleks historie. I norrøn mytologi og germansk folketro fins det en et vesen kjent som mare. Maren plager de sovende med å sitte eller ri på brystet, noe som resulterte i trykk i brystet, åndenød, og onde drømmer. Økonomisk rot, distriktspolitikk, og udefinerte behov, er marer som har ridd Rock City Namsos siden etableringen og frem til i dag, 2013. Men under overflaten skjuler det seg en noe, en historie som handler om prioriteringer, ansvar og kunnskap om samarbeid og prosesser. Vi har ofte hørt at kulturelle prosjekter har en trang fødsel, kanskje noe av svaret er å finne i denne oppgaven. Med et bakteppe i litteratur som baserer seg på musikkbransjen, samarbeid, innovasjon, kunnskap, og læring, vil jeg presentere en kvalitativ case-studie av konseptet som ble initiert for å profesjonalisere norsk musikkbransje. Men av ulike årsaker presentert i oppgaven vil deler av musikkbransjen ikke lytte. Hovedfinansørene av prosjektet er staten (60 prosent), Nord-Trøndelag fylkeskommune (20 prosent), og Namsos kommune (20 prosent). Resten av samarbeidspartnerne til Rock City Namsos består av representanter fra hele verdikjeden av musikkbransjen, FoU-miljøer, og andre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Oppgaven forteller om både om mislykkede og vellykkede forsøk på å samarbeide. Gjennom å utforske hvordan disse samarbeidende har foregått, bidrar denne oppgaven med kunnskap om hvorfor et kulturpolitisk prosjekt i Norge kan få en trang fødsel. Og hvor behovet for en samlende aktør er stort, næring. Igjennom mine funn har det etablert seg et begrep og rammeverk som konseptualiserer hvordan en samarbeidsprosess kan lykkes; kulturell prosessteori. Velkommen til en reise inn i norsk kulturpolitikk og musikkbransje. | nor |