Rom i Tiggerstaden : En etnografisk studie av tilreisende rom i Oslo

Abstract

Tema for avhandlingen er tilreisende roms hverdagsliv i Oslo. Avhandlingen baserer seg på kvalitative intervjuer med elleve rumenske rom, samt deltagende observasjon på gata og ved tilholdsstedene til informantene. Studien beskriver hvordan de opplever situasjonen i Norge. Tilreisende rom tjener hovedsakelig penger på gatearbeid, forstått som inntektsgivende arbeid på gata; eksempelvis tigging, salg av gjenstander, panting av flasker og salg av magasiner. Rammene for oppholdet tillater bare minimumsløsninger. De fleste må tigge for å tjene penger, de tar seg ikke råd til å bo innendørs og de begrenser utgifter til mat og klær slik at de klarer å legge opp penger til familie og slekt i hjemlandet.

Som tigger i Norge betyr det at den vante hverdagen i Romania er erstattet med et hverdagsliv i en fremmed land. Hvordan arter dagen seg? Blir oppholdet slik de forventet? Hvordan er forholdet til vanlige nordmenn og til andre tiggere? Mitt prosjekt er et forsøk på å gi en stemme til de stemmeløse og deretter se disse fortellingene i et sosiologisk perspektiv. Tre temaer bærer oppgaven: For det første belyser jeg hvordan tilreisende rom opplever sin hverdag i Norge. For det andre kartlegger jeg tiggermiljøets struktur og relasjonene mellom rom og norske stoffmisbrukere som tigger. Et tredje mål er å avdekke hvordan rom løser konflikter og hvilke implikasjoner dette har for rom. I denne delen av analysen må jeg gå inn i roms kulturelle tradisjoner.

Den empiriske analysen består av tre kapitler. Hovedpoenget i det første kapittelet er at tilreisende rom ikke føler særlig skam ovenfor det å tigge. Derimot tilskriver de andre tiggere skam, enten på bakgrunn av moralske egenskaper eller fordi de andre tiggergruppene forstås som mindre verdig eller falske tiggere. I denne sammenheng vil begrep som sosiale roller (Snow & Anderson 1987) og Lamonts (2002) grensedragningsteori være viktige. Til slutt i kapittelet drøfter jeg hvordan det kan ha seg at rom virker så uanfektet over å livnære seg på tigging i Norge. I lys av Turners (1999) liminalitetsbegrep foreslår jeg at oppholdet i Norge bærer preg av en anti-struktur hvor noen av roms kulturelle tradisjoner og differensierte kjønnsroller ikke lenger er gyldige under oppholdet i Oslo. Hovedpoenget i det andre kapittelet er at tilreisende rom må forholde seg til «spilleregler» i tiggermiljøet. Givernes preferanser og ansiennitet i tiggermiljøet er faktorer som bidrar til å legitimere eierskap til tiggerplasser. Med utgangspunkt i teoriene om verdige tiggere og konstruering av sosiale problemer diskuterer jeg hvordan det kan ha seg at folk flest oppfatter rom som mindre verdige enn norske stoffmisbrukere. Vår opplevelse av rom som fremmede og mindre verdige, er utgangspunkt for siste analysekapittel. Her belyser jeg hvordan roms kulturelle tradisjoner kan ses på som både i) en av mange eksklusjonsprosesser som opprettholder en avstand til ikke-rom, samtidig som ii) ritualene synes å ha en viktig funksjon for rumenske rom som har reiser på tvers av Europa for å jobbe som gatearbeidere.