"Jeg forstår (ikke) norsken din!". En sosiolingvistisk studie i forståelse av norske dialekter blant polske studenter i Oslo.

Abstract

Denne oppgaven handler om polske norskinnlæreres evne til å forstå og lokalisere fem norske dialekter. Temaet blir belyst ved hjelp av kvalitative og kvantitative metoder. Ti polske informanter svarte på en spørreundersøkelse og tok en dialekttest. En kontrollgruppe bestående av fem norske informanter tok også dialekttesten. Dette gjorde det mulig å sammenligne resultatene til målgruppen med kontrollgruppen. Informantene ble testet i dialektene Oslo, Bergen, Tromsø, Stavanger og Trondheim. Analysen av resultatene av undersøkelsen ble gjennomført i tre deler. Den første delen viser i hvilken grad de polske og norske informantene svarte riktig på spørsmål som testet generell forståelse av de enkelte dialektene. Den andre delen viser i hvilken grad kontroll- og målgruppen lokaliserte de fem dialektene riktig geografisk. I den tredje delen er mulige faktorer som kan ha påvirket resultatene til de polske informantene presentert. Analysen viste at de polske informantene oppnådde lavere resultater på dialekttesten enn de norske informantene. Hypotesen om at de polske informantene forstår oslodialekt bedre enn de andre fire norske dialektene ble bekreftet. I tillegg var det stor variasjon i resultatene til de polske informantene. Dette gjelder både generell forståelse og geografisk lokalisering av de norske dialektene. Videre viser undersøkelsen at de polske informantene hadde liten kjennskap til dialektale ord. I tillegg hadde de problemer med å gjenkjenne ord de hadde kjenskap til, noe som kan tyde på at de kun har lagret en fonologisk representasjon av et ord og at representasjonen ikke alltid omfatter uttale av det samme ordet på en annen dialekt. Enkel regresjonsanalyse viser at de polske informantene som hadde bodd lengst i Norge gjennomsnittlig skåret best i generell forståelse av de utvalgte dialektene, men skåret dårligere på geografisk lokalisering. Studien tyder på at ”fortrolighetseffekten” (eng. ”familiarity effect”) mellom norske dialekter ser ut til å ha funnet sted hos de polske informantene. Denne undersøkelsen tyder på at andrespråksinnlærere kan ha nytte av å få mer opplæring i norske dialekter, for eksempel mer trening i å lytte til norske dialekter, opplæring i dialekttrekk, dialektale ord og dialektenes geografi på kurs for andrespråksinnlærere av norsk.