Utlendinger og nordisk nabospråkforståelse : Et forskningsprosjekt om utlendingers nabospråkforståelse

Abstract

SAMMENDRAG Språkfellesskapet er en av de faktorene som binder de nordiske landene sammen. De tre skandinaviske språkene (norsk, svensk og dansk) er så nært beslektet at de kalles nabospråk. De er gjensidig forståelige på grunn av de språklige likhetene seg i mellom. Det som er enestående i Skandinavia er at den gjensidig forståeligheten har vært formål for offisiell språkplanlegging og har blitt en grunnleggende del av internordisk identitet og samarbeid. Man kan med relativt liten innsats lære å forstå nabospråkene, hvis man snakker et av dem. Dette illustrerer det nære forholdet mellom nordgermanske språk og kulturer som benytter dem. Gjensidig forståelighet av skandinaviske språk har vært et fokus i lingvistisk forskning i Skandinavia de siste seksti årene. Studiene viser at nabospråkforståelsen i enkelte tilfeller kan være ganske bra, mens andre ganger er den langt fra perfekt.

Dagens verden er preget av stadig økende kontaktmuligheter, som resulterer i kommunikasjon mellom mennesker med ulik språklig og kulturell bakgrunn. I likhet med resten av den vestlige verden, har de nordiske landene - særlig de skandinaviske - opplevd en internasjonalisering av sin befolkning gjennom en betydelig innvandring i løpet av de siste tre tiårene. Innvandringen til de nordiske landene er økende, og andelen andrespråklige med ikke-nordisk opprinnelse vil derfor være betydelig i det nordiske språksamfunn så langt framover vi kan forutse. Det er derfor viktig med empiriske studier av denne gruppen før en utvikler teorier og modeller for det nordiske språkfellesskapets fremtid. I Nordisk språkdeklarasjons handlingsplan (2006) legges det blant annet vekt på at alle nordboere skal kunne kommunisere med hverandre på skandinavisk, at nabospråkundervisningen i skolen skal styrkes, og at de samfunnsbærende nordiske språkene i større omfang skal synliggjøres i offentligheten.

Hovedhensikten i denne oppgaven er å undersøke og vurdere den faktiske nabospråkforståelsen av de skandinaviske språkene blant utlendinger som bor i Norge (Oslo). Undersøkelsen har tre konkrete, spesifikke formål. Jeg ønsker å studere den skandinaviske nabospråkforståelsen i et andrespråkperspektiv, i et tidsperspektiv, og i et kontaktperspektiv. Metodisk er undersøkelsen hovedsakelig basert på en rekke språktester av personer som er valgt etter spesifikke kriterier. Krav om kommunikativ, økonomisk og sosial integrasjon i norsk språksamfunn skal være sentrale. Jeg vil undersøke hvor godt utlendinger forstår de skandinaviske nabospråkene, samtidig som jeg søker å avdekke viktige faktorer for utlendingers nabospråkforståelse. Er det undervisning i nabospråkene, holdninger eller kontakt? Målet med denne oppgaven er å teste om forståelighet av et nært beslektet språk og språkholdninger overfor dette, korrelerer. Dette har jeg gjort ved hjelp av nabospråkforståelsetester av språkene dansk og svensk, koblet mot et spørreskjema som avdekker utlendingers personlige opplysninger og deres holdninger til nabospråkene og nabolandene.