| dc.description.abstract | Bakgrunn og mål: Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) og Oppositional Defiant Disorder (ODD) regnes blant de vanligste psykiske lidelsene hos barn og unge. Forskning har lenge funnet at ADHD og ODD hos barn er forbundet med dysfunksjon i familien, i foreldre-barn relasjonen og nedsatt psykisk helse og fungering hos foreldre. Formålet med denne studien var å undersøke hvorvidt psykisk helse hos mødre hvis barn har ADHD- og/eller ODD-problematikk ved 3,5-årsalder, er annerledes sammenlignet med mødre til barn uten disse vanskene. Vi undersøkte også i hvilken grad mødrene til barn med symptomer på ADHD og/eller ODD har en annen utvikling i psykisk helse over tid, sammenlignet med mødre til barn uten disse vanskene, og om eventuelle sammenhenger mellom mors psykiske helse og barnets symptomer bedre forklares av andre egenskaper ved mor og barn. For å belyse dette har vi undersøkt mors selvrapport av livstilfredshet, selvtillit, tilfredshet med parforholdet og psykiske vansker ved 5 måletidspunkt.
Metode: Deltagerne var 1195 mødre som har deltatt i Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa), og hvis barn har deltatt i ADHD-studien, et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Oslo Universitetssykehus. Mødrene har fylt ut spørreskjema i svangerskapsuke 17 og 30, samt 6, 18 og 36 måneder etter fødsel. Barna deltok i en klinisk undersøkelse ved ADHD-studien når de var rundt 3,5 år gamle, og mødrene gjennomgikk et semi-strukturert diagnostisk intervju (the Preschool Age Psychiatric Assessment; PAPA) for å kartlegge symptomer på tilstander som ADHD, ODD og engstelse hos barna. Den aktuelle studien sammenligner grupper av mødre basert på hvorvidt de rapporterte at barna deres hadde signifikante symptomer på ADHD, ODD, ADHD+ODD eller ingen av disse vanskene i PAPA-intervjuet. For å undersøke studiens problemstillinger benyttet vi multilevelmodellering (MLM). Det ble gjort separate analyser for variablene livstilfredshet, selvtillit, tilfredshet med parforholdet og psykiske vansker. I tillegg til barnas symptomer på ADHD og/eller ODD ble det også kontrollert for mors ADHD-symptomer, barnets angstsymptomer, barnets kjønn og barnets alder ved undersøkelse i analysene.
Resultater: Mødrene til barn med ADHD- og/eller ODD-problematikk ved 3,5-årsalder rapporterte signifikant lavere livstilfredshet, selvtillit, tilfredshet med parforholdet og mer psykiske vansker, på tvers av alle måletidspunktene. Når mors ADHD-symptomer, barnets angstsymptomer, samt interaksjon mellom tid og gruppe ble inkludert i analysene, viste mødrene i ADHD- og ADHD+ODD-gruppene fortsatt mer negative nivåer på tvers av målene på psykisk helse. Mors ADHD-symptomer og barnets angstsymptomer var signifikant forbundet med nedsatt psykisk helse hos mor. Kun mødrene i ADHD+ODD-gruppen viste en mer negativ utvikling over tid sammenlignet med mødrene til barn uten disse vanskene.
Konklusjon: Resultatene indikerer at mødre til barn med ADHD- og/eller ODD-symptomer rapporterer nedsatt psykisk helse på flere mål, at forskjellene mellom gruppene også var til stede før fødsel, og at gruppene i hovedsak ikke hadde forskjellig utvikling over tid. Resultatene tyder på at det i tidsrommet som ble undersøkt i hovedsak er egenskaper ved mor, som hennes egne ADHD-symptomer, som best predikerer mors rapport av egen psykisk helse. Da forskjellene mellom gruppene var til stede før fødsel og holdt seg relativt stabile, gir ikke våre funn grunnlag for å tolke mødrenes nedsatte psykiske helse i perioden graviditet og barnets tre første år primært som en konsekvens av å få barn som utvikler symptomer på ADHD og/eller ODD tidlig. | nor |