"Han har blitt et mer levende barn" : En kvalitativ studie av perspektiver på barn og deres utvikling hos saksbehandlere i barnevernet

Abstract

"Han har blitt et mer levende barn". En kvalitativ studie av perspektiver på barn og deres utvikling hos saksbehandlere i barnevernet.

Bakgrunn: Utviklingspsykologi anses som en sentral kunnskapsleverandør i barnevernet (Backe-Hansen, 2004; Havik, 2004). Samtidig vil ulike modeller og teorier innen det utviklingspsykologiske fagfeltet lede oppmerksomhet mot ulike forhold ved et barn og dets omsorgssituasjon. På bakgrunn av dette ble følgende forskningsspørsmålet formulert: Hvilke perspektiver på barn og utvikling fremkommer i fortellingen om plasseringen?

Metode: Dette er en kvalitativ delstudie basert på foreliggende datamaterialet fra forskningsprosjektet Plasseringer i regi av barnevernet (Plasseringsstudien) ved Enhet for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP), Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Delstudien er basert på 12 utvalgte intervjuer med saksbehandlere i barnevernet, der intervjuene er sentrert rundt en gjennomført plassering av et barn. Forskningsspørsmålet ble belyst ved bruk av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006), og med et diskursanalytisk perspektiv (Malterud, 2011).

Resultat: Gjennom arbeidet med materialet fremkom det fire perspektiver på barn og deres utvikling, som ble kalt Barnet som behovsvesen, Barnet som ubeskrevet, Barnet som kontekstualisert og Barnet som vanskelig å forstå. Hvert perspektiv rommet bredde og variasjon. Denne variasjonen gjaldt hva som ble vektlagt, så vel som hvordan det ble fortalt om barna og deres situasjon.

Diskusjon: De fire perspektivene og den variasjonen som fremkom innen disse, aktualiserte ulike diskusjonstemaer. Sentrale temaer var barns deltakelse versus beskyttelse, utfordringer knyttet til vurderingen av barns beste, og kunnskapsgrunnlag og kompetanse i barnevernet.