| dc.description.abstract | Forfatteren Sven Moren (1871-1938) og hans bok Storskogen (1904) har i liten grad vært i søkelyset til studenter og forskere. I denne oppgaven har målet vært å analysere Storskogen i et litteratursosiologisk perspektiv, med hovedfokus på samfunnet i litteraturen. Gjennom litteratursosiologene Lars Furuland og Johan Svedjedals teorier i Litteratursociologi (1997), har jeg undersøkt forholdet mellom litteratur og samfunn i Morens verk. Oppgaven er strukturert etter Svedjedals inndeling av litteratursosiologien i tre hovedområder.
Innenfor kapittelet «Litteratursamfunnet» har jeg sett på hvordan Storskogen ble formidlet av forlaget Aschehoug, mottatt av lesere og kritikere og vurdert i litteraturhistorier. Undersøkelsene viser at Storskogen kom i en rekke opplag frem til 1975, og at boka ble godt mottatt av kritikere og litteraturhistorikere. Litteraturhistorisk blir Moren kategorisert som landsmålsforfatter, nyrealist og heimstaddikter med nyromantiske trekk. Aschehoug gir ikke eksplisitt uttrykk for målgruppe i markedsføringen av Storskogen, men kritikere mener boka har en særlig evne til å gripe ungdom. Verket ble utgitt som skoleutgave hele syv ganger, og dette peker mot at forlaget mente det var en passende ungdomsbok. De mange kritikernes gode omtaler vitner imidlertid om at leserne var betydelig mer variert i bakgrunn og livserfaring, og at Storskogen appellerte til mange. I dag er boka lite populær, noe manglende tilgjengelighet i bokhandlere og lite utlån hos bibliotek, og til dels lite oppmerksomhet i litteraturhistorier, vitner om.
I kapittelet «Samfunnet i litteraturen» har jeg foretatt en nærlesning av Storskogen, og trukket paralleller mellom samfunnet i verket og virkeligheten. Kritikere har ment at Moren skildrer hjembygda Trysil i litteraturen, og i Storskogen skriver han om en skogsbygd som på flere måter likner Trysil. Forfatteren har fått betegnelsen realistisk heimstaddikter vel påskrevet. I Storskogen skildrer Moren et samfunn som kan tolkes som en speiling av virkeligheten. Han gir ikke eksplisitt uttrykk for hvor eller når handlingen i boka finner sted, men en kan ut ifra den litterære analysen konkludere med at han skriver om en østlandsk skogsbygd i perioden 1870- til 1890- årene i norsk historie. Arbeidsliv og sysselsetting, politikk og samfunnsstyring, tro og religion, samfunnsklasser og kjønnsroller, økonomiske forhold og kultur og kommunikasjon i Storskogen, skildrer Moren på realistisk vis. I analysen av verket innenfor de nevnte samfunnskategoriene, har jeg brukt faglitteratur om samfunnet i Norge på slutten av 1800-tallet som referanse, for å kunne trekke paralleller mellom litteratur og samfunn. Gjennom dette har jeg på en tydelig måte vist at Moren gjennomgående er svært realistisk og virkelighetstro, men at han også på visse områder lar fiksjonen og fantasien få spille inn.
I «Samfunnet i litteraturen» viser jeg at Morens skildringer i Storskogen av økonomiske opp- og nedgangstider, skogspekulasjon og kapitalisme, har paralleller til den økonomiske situasjon som var i mange skogsbygder, som Trysil, i 1870- til 1890-årene. Moren gir svært realistiske bilder av skogsarbeidets karakter i boka, og viser at han har førstehåndskjennskap til arbeidet. Kristendommens livssyn og tradisjoner, og kulturen i en skogsbygd med musikk, dans og markeder, skildrer han tilsvarende med autentisitet. Det politiske klima og samfunnsstyringen i Storskogen, med eksplisitte referanser til Venstre, Jaabæk, Johan Sverdrup, Unionen, Stortinget og herredsstyret, har klare paralleller til 1880-årenes Norge. Samfunnsklassene og kjønnsrollene som gir sitt utslag i samfunnslivet i verket, fremstår også som speilinger av virkeligheten. Gjennom det vekslende fortellerperspektivet i boka og intertekstualitet skapes inntrykket av troverdighet og virkelighetssannhet. I kontrast til de realistiske skildringene i boka, står Morens poetiske miljøskildringer og flate personkarakteristikker.
Sven Moren gir uttrykk for sine personlige verdier og livssyn i Storskogen, og dette er undersøkt i kapittelet «Litteraturen i samfunnet». Forfatteren viser sin kritikk mot kapitalisme, spekulasjon, bykultur, utvikling og industrialisme. Motsatt opphøyer han bonden, bondekulturen, ættesamfunnet og slektsgården, og han holder fast ved et patriarkalsk bondesamfunn fra fortiden. Som vist i kapittelet kan Storskogen ha en særlig appell på bestemte lesergrupper. Motivet, tematikken og ideologien i boka har vært identitetsskapende for lesere fra skogsbygder og distrikts-Norge. Verket er skrevet på landsmål, et mulig uttrykk for Morens påvirkning av strømninger i tiden, og språket kan appellere til folk bosatt i typiske landsmålsområder mer enn riksmålsområder. I Storskogen gir Moren uttrykk for en rekke verdier som er forenlige med det den frilynte ungdomsrørsla stod for, og han nevner eksplisitt ungdomslag i boka, og det kan forklare hvorfor verket har hatt en appell på ungdom. En kan ikke utelukke at Moren hadde et ønske om å være holdningsskapende og påvirke gjennom språket og fokus på ungdomslag i verket, da han var landsmålsforkjemper og ungdomsrørslas mann. Storskogen fremstår, fra et litteratursosiologisk perspektiv, som en rik kulturhistorisk kilde, men en må ta i betraktning at forfatterens ideologi kan stå i veien for realisme på visse områder. Ideologiene er imidlertid også en side ved bokas relasjon til samfunnet. | nor |