Hvem har ordet? : En narrativ og geopolitisk analyse av utfordringene ved å snakke for den marginaliserte med utgangspunkt i romanene Hva er dette Hva av Dave Eggers (i samarbeid med Valentino Achak Deng) og Fuglene under himmelen av Nils Harald Sødal (i samarbeid med Sarah)

Abstract

Sammendrag Med utgangspunkt i teori fra samfunns- og litteraturvitenskapen, analyserer jeg i denne avhandlingen to romaner som utfordrer grensene mellom fakta og fiksjon, såkalte faksjonsromaner. Romanen Hva er dette Hva er resultat av et samarbeid mellom den amerikanske forfatteren Dave Eggers og den sudanske flyktningen Valentino Achak Deng, mens romanen Fuglene under himmelen ble til etter flere møter mellom den norske forfatteren Nils Harald Sødal og den sudanske flyktningen Sarah. Jeg undersøker i analysene om, og hvis så er tilfelle hvordan, skjeve maktforhold mellom forfatterne og flyktningene kommer til uttrykk i romanene. Min problemstilling Hvem har ordet i romanen, og hvem blir hørt? har derfor både geopolitiske og narrative aspekter. Jeg hevder i analysene at både Hva er dette Hva og Fuglene under himmelen er kosmopolitiske romaner, fordi romanene viser at forhold ett sted i verden har verdensomspennende konsekvenser. Nyere kosmopolitismeteori som Ulrich Becks har derfor vært sentral i analysene, sammen med subaltern, dialogisk/refleksiv eller kritisk kosmopolitismeteori som forener postkolonial og kosmopolitisk teori. Postkolonial teori, spesielt Gayatri Chakravorty Spivaks insistering på at vestlige intellektuelle ikke kan formidle den underordnedes stemme uten å opphøye seg selv, og at de underordnede kvinnenes stemmer forstummer, er dessuten relevant i avhandlingen. Etiske spørsmål er sentrale i analysene, og litteraturteorien jeg bruker, består derfor hovedsakelig av litteraturetikk som filosofen Martha Nussbaums og litteraturteoretikerne James Phelans og Wayne C. Booths. Analysene mine viser at Eggers` narrative strategier i høyere grad enn Sødals er egnet til å bidra til å formidle flyktningens stemme. Hva er dette Hva er preget av integrasjon på alle nivåer, og Dengs og Eggers` stemmer smelter sammen til en hybrid stemme i karakteren Valentino. Vi blir i stand til å se verden med Valentinos subalterne blikk. Hva er dette Hva er derfor en skapende subaltern kosmopolitisk roman som er løsningsorientert i sin kritikk. Sødal har på sin side skrevet seg selv inn i teksten, og fortelleren "Sødal" fremmedgjør "Sarah" i sine refleksjoner. Han ser ut til å bli hemmet av sin doble dominans som både "vestlig" og mann, og det foregår en kamp om ordet i romanen. Et sentralt spørsmål i avhandlingen er om det er mulig og etisk forsvarlig å fortelle den marginalisertes historie. Jeg konluderer med at verken Eggers eller Sødal har handlet uetisk, blant annet fordi det var flyktningene som kontaktet dem og ønsket å få sin historie fortalt. Det etiske ansvaret er også leserens i møtet med teksten. Vi må ikke utelukkende lete etter skjulte maktmønstre i teksten, men også etter de marginalisertes stemmer. Faksjonsromaner som er resultat av et reelt samarbeid mellom den såkalt marginaliserte og "vestlige" intellektuelle, kan bidra til at vår kosmopolitiske empati og forestillingshorisont utvikles og utvides, slik at vi kan få et bevisst kosmopolitisk blikk. Som "vestlig" akademiker må dessuten jeg være bevisst mitt vitenskapelige ståsted, slik at jeg ikke bidrar til å forsterke kategorier som Oss og Dem, eller undergraver Dengs og Sarahs integritet.