Abstract
Denne avhandlingen er en tematisk analyse av romanen Dager i stillhetens historie (2013) av Merethe Lindstrøm. Handlingen tar utgangspunkt i den aldrende Evas erindringer. Eva tenker tilbake på hendelser i sitt eget liv, samt ekteskapet med mannen Simon. Hun analyserer minner og hendelser fra fortiden for å få bedre forståelse av seg selv og ektemannen. Med dette som bakgrunn stiller jeg følgende spørsmål: Hvordan blir hendelser fra fortiden skildret i Dager i stillhetens historie, og hva betyr fortiden for romankarakterene i romanens nåtid? Det er romankarakterene Eva og Simon som er sentrale i oppgavens første del. De har begge opplevd hendelser i fortiden som har preget dem i etterkant. Eva fordi hun adopterte bort en sønn da hun var svært ung, og Simon fordi han vokste opp som jøde under andre verdenskrig. For å få en dypere forståelse av Eva og Simon, støtter denne delen av analysen seg hovedsakelig til Giddens’ teorier om valg og skjebnesvangre øyeblikk (Giddens [1991] 1996).
I oppgavens andre del undersøker jeg hvordan Dager i stillhetens historie belyser aktuelle samfunnsspørsmål. Problemstillingen for denne delen er: Hvordan kommer arbeidsinnvandring og vaskehjelpens plass i de norske hjem til uttrykk i Dager i stillhetens historie, og hvordan konstruerer romanen et bilde av oss og de andre? Her er hovedfokuset på Evas og Simons latviske hushjelp Marija. I analysen av Marija som kvinnelig arbeidsinnvandrer og vaskehjelp har jeg Ehrenreichs og Hochschilds Global Woman (2003) som teoretisk utgangspunkt. Et ytterligere aspekt ved Marija er at hun har tydelige antisemittiske holdninger. Disse kommer i konflikt med Simons jødiske identitet. Marijas holdninger kopler jeg til to ferske rapporter som viser at det er en økende tendens til diskriminering og rasisme både i Europa og Norge. Det er flere romankarakterer som uttrykker fordommer og fremmedfrykt. I undersøkelsen av ”oss” – ”dem” problematikken bruker jeg Saids begrep ”Den andre” (Said [1978] 2001). Spivaks begrep ”othering” er også interessant her (Spivak 1985).