Posisjonering i elevtekster : En tekstanalyse av kommunikasjon i fire reflekterende tekster

Abstract

Denne masteravhandlingen er en tekstanalyse av kommunikasjon i elevtekster. Materialet for analysen er fire reflekterende elevtekster fra åttende trinn, som er skrevet i forbindelse med en pilotering av skriving som grunnleggende ferdighet. Alle de fire tekstene er vurdert som gode på det vurderingsområdet i skriveprøven som heter kommunikasjon. Formålet med studien er å utdype og konkretisere hva det er den kommunikative kvaliteten består av i disse fire tekstene. Hva er det som gjør at de kommuniserer godt? For å undersøke dette tar jeg utgangspunkt i Sigmund Ongstads begrep posisjonering. En posisjoneringsanalyse handler enkelt sagt om å klarlegge hvordan noen forholder seg kommunikativt til noen med hensyn til noe. Problemstillingen for analysen er som følger: Hvordan posisjonerer elevene seg gjennom reflekterende tekster? Den teoretiske basen for analysen er et tekstvitenskapelig rammeverk, samt noen teorier knyttet til Michael Hallidays systemisk-funksjonelle grammatikk (SFL). Posisjoneringsbegrepet blir operasjonalisert i tre analyseverktøy - språkhandlinger, modalitet og evalueringer.

Avhandlingen arbeider fram en hypotese om hvordan elevene posisjonerer seg, og kan derfor betegnes som hypotesegenererende eller abduktiv. Studien plasserer seg også innenfor rammen av to større forskningsprosjekter om skriving som grunnleggende ferdighet, Normprosjektet og Utvalgsprøveprosjektet. Tekstene i materialet mitt er en liten del av et større materiale, og derfor er det mulig at de samme mønstrene vil finnes også i andre tekster. Avslutningsvis i avhandlingen drøfter jeg hvordan innsiktene fra analysene mine kan brukes i prosjektenes videre arbeid.

Oppgaven som elevene har skrevet tekstene sine ut i fra, ber dem reflektere over hvordan de kan bidra til å redusere energiforbruket i familien sin, og hvordan dette vil påvirke hverdagen deres. Analysene mine viser at de fire elevene posisjonerer seg ganske ulikt. Hovedmønsteret er to posisjoneringsstrategier, en personlig og en allmenn. To av elevene har valgt den personlig tekststrategien, som innebærer et fokus på dagliglivet og at jeg-et er synlig tilstede i teksten. De to andre elevene skriver mer utadrettet og allment, selv om én av disse to kan regnes som en hybrid mellom de to strategiene. Analysen viser altså at god kommunikasjon i disse tekstene ikke er avhengig av én spesifikk strategi. Samtidig er det noen fellestrekk i tekstenes posisjonering. Elevene skriver med en tydelig og konsistent avsender, og viser stort engasjement for emnet de skriver om. De viser også ydmykhet og evne til å forhandle ved å trekke inn andre stemmer i refleksjonen sin. Dessuten beveger de seg utenfor komfortsonen sin, og våger å utforske ting de ikke behersker fullt ut.