| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler velferdsstatens posisjon i Johan Harstads roman Hässelby (2007). Det har i de senere år vært forsket på velferdsstatens innvirkning på skjønnlitteraturen i Skandinavia, og da spesielt av danske litteraturvitere. Forskningen har fokusert på velferddstatens posisjon i verkene, men også hva velferdsstaten har gjort for forfatternes vedkommende. I min oppgave har jeg tatt utgangspunkt i litteraturviter Lasse Horn Kjældgaards tekster om hvordan velferdsstatens er tematisert i skjønnlitteraturen. Han kaller de skjønnlitterære tekstene for velferdsfortellinger. Kjældgaard har undersøkt velferdsfortellingene som ble utgitt i tre ulike epoker innenfor velferdsstatens utvikling, de kaller han: velferdsmodernisme, velferdsrealisme og velferdsdystopisme. Det er årene fra 1950-1973 Kjældgaard knytter disse sjangerne opp mot. I Hässelby er den svenske velferdsstaten, «folkhemmet», skildret fra 80-tallet og frem 2007. Jeg har analysert Hässelby som en velferdsfortelling, hvor jeg har sett etter likheter og forskjeller mellom den og de øvrige velferdsfortellingene. Jeg har forsøkt å forlenge Kjældgaards rekke av velferdsfortellinger. Hässelbys hovedperson er den kjente barnebokfiguren Albert Åberg. Han bor sammen med sin far selv i voksen alder, og han griper aldri de muligheter som byr seg. Alberts liv er preget av faste rutiner, og han er i voksen alder svært bitter på sin far, som aldri lot ham gjøre noe med livet sitt. Faren og Albert har to svært ulike oppfatninger av «folkhemmet», hvor faren mener velferdsstaten er en gode, mens Albert skyr den som pesten. Faren, Bertil Åberg, blir i min oppgave lest allegorisk som velferdsstaten, mens Albert blir lest allegorisk som en representant for den typiske velferdsborger. De allegoriske lesningene er gjort med utgangspunkt i sosiologen Gøsta Esping-Andersens teorier om velferdsstaten. Hässelby inneholder mange transtekstuelle referanser, som jeg, ved å bruke Gespard Genettes teorier, har drøftet for å kunne definere hva disse har å si for verket i sin helhet. Komposisjonen i Hässelby er nært knyttet til det tematiske i romanen, hvor ingenting er tilfeldig. Selv små hint i form av tall åpner verket, slik at kritikken av velferdsmennesket blir hardtslående. Kjældgaards definisjoner ender med velferdsdystopismen, og jeg har i den anledning utforsket de dystopiske elementene ved Hässelby. Der Kjældgaards velferdsdystopi omhandler en fremtidsversjon av Danmark og kritiserer staten i seg selv, kritisere Hässelby velferdsmenneskenes liv i nåtiden. Som skandinav har Albert det beste utgangspunktet i verden til å både bli et flott menneske og til å ha innholdsrikt liv, men han oppnår ingen av delene. | nor |