Fiksjon eller sakprosa? : To fortellinger om en forelder og et jeg. En analyse av sjanger og selvfremstilling i Åsa Linderborgs Mig äger ingen og Mustafa Cans Tätt intill dagarna. Berättelsen om min mor.

Abstract

I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i et eldre litterært fenomen som har fått en ny oppblomstring i Skandinavia de siste årene: skjønnlitterære bøker som bevisst blander fiksjon og fakta. Jeg har valgt å sette denne typen litteratur i sammenheng med sakprosabøker som inneholder tydelige innslag av fiksjon. Sjangerutviklingen har ført med seg nye utfordringer når det kommer til å trekke opp en tydelig grense mellom det skjønnlitterære og det sakpregede feltet. Forfattere som bevisst blander fiksjon og virkelighet setter leseren på prøve, og kan utfordre de gitte sjangerkonvensjonene. I oppgaven ser jeg både på sjangerdiskusjon og forfatteres selvfremstillingsmetoder, og mitt hovedspørsmål lyder: Hvordan er relasjonen mellom fiksjon og sakprosa i Mustafa Cans Tätt intill dagarna og Åsa Linderborgs Mig äger ingen, to fortellinger om en forelder og et jeg? Jeg tar utgangspunkt i den generelle diskusjonen rundt forholdet mellom fiksjon og fakta i tekster som kan fremstå som sjangertvetydige, og drøfter dette med Cans og Linderborgs bøker som eksempel. I forbindelse med selvbiografiske tekster er det sentralt å trekke inn Philippe Lejeunes “selvbiografiske pakt” og Poul Behredts dobbelkontrakt. Arne Melbergs innfallsvinkel til selvfremstilling i litteraturen utgjør også noe av det teoretiske rammeverket, sammen med blant annet Michel Foucaults syn på forfatterfunksjonen og Alastair Fowlers og Tzvetan Todorovs sjangerteori. Analysen er todelt: Første del er en sjangeranalyse av Mig äger ingen og Tätt intill dagarna, mens andre del vies selvfremstillingsspørsmålet. Sjangeranalysen forsøker å beskrive forskjeller mellom litterær sakprosa og skjønnlitteratur, og diskuterer tekster som befinner seg i grenseland – såkalte hybridtekster. Analysen av selvfremstilling belyser forholdet mellom forfatter, forteller og protagonist, samt årsaker til den utbredte interessen for selvfremstilling innenfor litteraturen. Jeg ser på årsaker til at Can og Linderborg skriver om seg selv, samt hvordan de skaper troverdighet i sine tekster. Forfatternes subjektive sannhet danner grunnlag for en diskusjon rundt hva som kan regnes som en teksts sannhet, samt hvordan dette kan påvirke sjanger. Analysen bygger i hovedsak på primærtekstene, men jeg har også valgt å trekke inn forfatternes eget syn på og bevissthet rundt sjangerspørsmålet.