Abstract
Denne avhandlingen er i hovedsak en tematisk analyse av Jonathan Franzens roman Freedom (2010) hvor begrepet etterlikning står sentralt. Som et grunnlag for den tematiske analysen, ser jeg først på etterlikningen som grep. I den tematiske analysen har jeg tatt utgangspunkt i begrepet mimicry, som vi finner hos både Jaques Lacan og Homi K. Bhabha. Undesøkelsen min omfatter hovedkarakterene i romanen og viser hvordan etterlikning blir en strategi for å tilfredsstille begjæret etter mangelen, som de alle bærer på. I forsøket skaper individet seg substitutter og etterlikninger som fører til kamuflasje og selvbedrag. Min hypotese er at den friheten romankarakterene opplever, kun er en etterlikning av frihet. Tittelen Freedom er ironisk. Samtidig er det en dobbelt ironi her; romankarakterene mislykkes i å kopiere noe som de tror er frihet. Begjæret er med på å forvrenge idealene. Avhandlingen undersøker hvordan smerten som en mangel hos romankarakterene i Freedom fører til en jakt etter å fylle seg selv, og på hvilken måte dette gjør at personene etterlikner idealer, andre mennesker og nasjonen. Man ser en parallell i hvordan både individet og nasjonen etterlikner og kamuflerer seg. Jeg har tatt utgangspunkt i teorier av Bhabha og Anderson for å belyse problemstillingen knyttet til nasjonen. Etterlikningene og bedraget har ført både individ og nasjon på villspor. Denne bevegelsen, som Franzen kaller «bort fra virkeligheten» eller «Farther away», har gitt navn til denne avhandlingen.