Ett steg frem og to tilbake : En kvalitativ studie av livet etter soning

Abstract

Tema for denne oppgaven er livet etter soning og tilbakefall til rus og kriminalitet. Den er basert på kvalitative intervjuer med gjengangere i fengsel. Oppgaven fokuserer på en utsatt gruppe i samfunnet - innsatte i norske fengsel med rusproblemer - som sliter med å finne veien tilbake til storsamfunnet. Hva er det egentlig som oppleves som vanskelig med livet etter soning? Hvorfor trekker de løslatte stadig tilbake til et destruktivt rusmiljø etter løslatelse? Og hvordan forteller innsatte om sin egen situasjon?

Oppgavens analyser er tredelt og bygger på ulike teoretiske perspektiver. Første analysekapittel, marginalisering, viser at de innsatte opplever en opphopning av levekårsproblemer. Spesielt fremheves ensomhet, skam, utdannelse og jobb, bosituasjon og manglende tillit til NAV som store utfordringer etter løslatelse. Dette er marginaliseringsformer som er tett knyttet til hverandre. Samspillet mellom disse gjør veien ut av kriminalitet og rus vanskelig. Oppgavens andre analysekapittel, rusen, belyser faktorer som trekker de innsatte mot rusmiljøet etter løslatelse. Bruk og salg av narkotika under soning gjør at de tar del i et rusmiljø – også inne i fengsel. Flere blir dermed løslatt med et pågående rusmisbruk, noe som knytter dem tettere til rusmiljøet. Som et resultat av dette ekskluderes de innsatte fra storsamfunnet, samtidig som de lar seg friste av spenning, mulighet for suksess og prestisje i rusmiljøet. Det siste analysekapittelet er en narrativ analyse av seks fortellinger fra de innsattes liv. Analysen viser hvordan de innsatte trer inn og ut av sin marginaliserte posisjon ved hjelp av ulike fortellinger. Det identifiseres to typer fortellinger. Den første typen er fortellinger om rus og tilbakefall, der de innsatte fremmer seg selv som styrt av sine omgivelser uten mulighet til å kontrollere egen skjebne. Den andre typen arter seg annerledes. Gjennom fortellinger om familien, venner og endring fremstår de innsatte som aktører som tar kontroll over egen skjebne. Disse skiftene viser hvordan en forteller strategisk kan fremme et budskap.

Tilbakefall er et komplekst problem, derfor er det også nødvendig med en bred tilnærming. Marginalisering, rus og de innsattes fortellinger er viktig for å forstå tilbakefall og perspektivene er tett knyttet til hverandre. Oppgaven argumenterer for at alle tre perspektivene er nødvendig for å forstå tilbakefall. De tre perspektivene vil ha implikasjoner for hvilke løsninger man finner på tilbakefallsproblemet og samlet gir de en helhetlig forståelse av de utfordringer innsatte møter etter løslatelse.