Validering av kliniske tester ved kjeveleddsdysfunksjon - Temporomandibular disorders (TMD)

Abstract

Formål og teoretisk forankring

På bakgrunn av mangelfull validering av kliniske tester ved kjeveleddsdysfunksjon (TMD), er det ønskelig å se hvor sensitive og spesifikke kliniske tester er til å fange opp hvorvidt det foreligger et blokkert kjeveledd uten tilbakegang (ADDWOR). MRI er brukt som gullstandard.

Materiale og metode

37 kvinner og 4 menn i alderen 17 – 68 år med nedsatt gapevene og uni– eller bilaterale smerter i eller rundt kjeveledd ble undersøkt klinisk og med MRI. Deltagerne ble rekruttert via ulike helseprofesjoner hovedsakelig fra Oslo og Akershus. De hadde til sammen problem med 67 kjeveledd, 34 på høyre side og 33 på venstre. Av de 41 deltagerne hadde 26 bilaterale smerter, mens 15 hadde unilaterale smerte fordelt med 8 på høyre og 7 på venstre side. 12 kliniske tester ble utført av spesialist i manuellterapi. Deskriptiv statistikk er brukt for å beskrive utvalget. For å se hvor sensitiv og spesifikk hver klinisk test, samt cluster av tester, er til å fange opp ADDWOR er det brukt tabellanalyse. ROC – analyse er brukt for å sette cut – off for smerteintensitet og areal under kurven (AUC) er brukt for å se hvor god provokasjonstestene er til å diskriminere mellom positiv og negativ ADDWOR.

Resultater

Spateltesten egner seg best av enkelttestene til å avdekke ADDWOR med høyest score på sensitivitet og spesifisitet uansett analysemetode. «Krepitasjon ved gap» viser seg også god, mens øvrige enkelttester scorer svakt til moderat med hensyn på sensitivitet og spesifisitet. Cluster av tester viser at når tre av fire provokasjonstester + «krepitasjon ved gap» eller tre av fire funksjonstester er positive, er det tre til fire ganger så stor sannsynlighet for ADDWOR.

Konklusjon

Cluster av tester fanger bedre opp ADDWOR enn enkelttestene alene. Det anbefales å bruke et cluster av provokasjonstestene spateltest, isometrisk laterotrusjon til kontralateral side og leddprovokasjonstest samt et cluster av funksjonstestene leddbevegelighet, bevegelsesutslag til kontralateral side, deviasjon rett ipsilateralt og «krepitasjon ved gap». Spateltest og «krepitasjon ved gap» har begge selvstendige verdier, mens de øvrige enkelttestene inngår kun i sumscore ved cluster av tester.

Nøkkelord: Temporomandibular disorders; Kliniske tester; MRI; Validitet

Purpose and literature review

Based on the lack of validation of clinical examination of TMD, the purpose of this cross sectional study was to see how sensitive and specific clinical tests are to reveal anterior disc displacement without reduction (ADDWOR). MRI was used as a standard of gold.

Material and methods

37 women and 4 men in the age of 17 – 68 with impaired opening of the jaw and uni- or bilaterally pain in the temporomandibular (TM) area were examined clinically and by MRI. The participants were recruited from various health professions mainly in the area of Oslo. 67 TM areas were included; 34 right-sided and 33 left-sided. 26 participants had pain bilaterally, while 15 had pain unilaterally distributed with eight on the right side and seven on the left side. The 12 clinical tests were performed by an experienced manual therapist. Descriptive statistic was used to describe the sample. Cross – table (2x2) was used to find sensitivity and specificity of each test and how well cluster of tests are to reveal ADDWOR. ROC – analyze was used to set cut-off for pain intensity and the area under the curve was used to see how well each test of pain provocation is to discriminate between positive and negative ADDWOR.

Results

«The Spatulatest» is the most suitable off the single tests to reveal ADDWOR with highest score of sensitivity and specificity regardless of which analyze used. Joint sound (crepitation) on opening the jaw is also good, while the other single tests score poor to moderate with respect to sensitivity and specificity. Cluster of tests reveal that, when three out of four provocation tests + «crepitation on opening» or three of four function tests are positive, the probability of having ADDWOR is three to four times more likely than a negative ADDWOR.

Conclusion

Cluster of tests reveals ADDWOR in a better way than the single tests alone. The study recommends one cluster of the provocation tests; «The Spatulatest», isometric contralateral laterotrusion and joint-provocation test, and one cluster of the function tests; joint-mobility, contralateral movement, deviation straight ipsilaterally and «crepitation on opening». «The Spatulatest» and the «crepitation on opening» are the only single tests recommended.

Keywords: Temporomandibular disorders; Clinical tests¸ MRI; Validity