Abstract
Den russiske regjeringen har siden 1992 hevdet at barn og barns rettigheter er viktige satsningsområder innenfor den russiske sosialpolitikken. Det blir påpekt at barndommen er en viktig fase i menneskers liv og at en prioritet er å forberede mindreårige til et fullverdig liv i samfunnet, noe som også gjelder foreldreløse barn. Russisk lovgivning gir formelle retmingslinjer for hva som skal skje med foreldreløse barn. Hvis barn mister sine foreldre, skal staten ta ansvaret for dem, oppdra dem, og tilby utdanning og beskyttelse. Imidlertid finnes det mange tilfeller der disse ønskene ikke blir innfridd. I denne oppgaven vil jeg se på hvordan den russiske staten beskytter rettighetene til foreldreløse barn ved institusjoner, samt hvordan den forsøker å løse problemet med foreldreløse og såkalte avgangsbarn (vypuskniki). Lovverk, vedtak og politiske utsagn vil bli sammenlignet med den reelle problemløsningen som blir ført, i lys av intervjuer, media, offentlige rapporter og akademisk forskning.