Abstract
Denne masteroppgaven analyserer reformprosessen på Cuba som Raúl Castro startet da han overtok makten etter broren Fidel Castro. Siktemålet er å forstå hvordan regimet redefinerer Revolusjonen og den cubanske sosialismen, hvordan prosessen er blitt forklart, tolket og forstått, og hva analysen kan si om mulighetsrommet for ytterligere endringer og reformer av regimet. Metoden er diskursanalyse, en kvalitativ metode som bygger på den premiss at verden forstås og fortolkes gjennom språket, og at språket har en konstituerende og konstruerende karakter. Diskurs reflekterer den kollektive virkelighetsforståelsen som ligger til grunn for fortolkning av materielle forhold. Måten verden forstås på, avgjør handlinger og valg, og studier av endring av språkbruk kan fortelle om samfunnsmessig endring og endring av maktforhold. Jeg bruker diskursanalyse for å avdekke de diskursive ressursene i Raúls rekonstruksjon av den cubanske sosialismen i en ny tid og i en global kontekst, samt alternative revolusjonskonstruksjoner. Det empiriske materialet er politiske taler og tekster knyttet til det cubanske kommunistpartiets sjette partikongress i april/mai 2011 og partiets konferanse i januar 2012, som henholdsvis vedtok økonomiske reformer og tiltak for å styrke partiets rolle i det cubanske samfunnet. Analysen er avgrenset til taler og tekster i perioden høst 2010 og vinter 2012. Den viser hvordan aktørene bruker en nasjonal, en økonomisk og en demokratisk diskurs i sine ulike konstruksjoner av Revolusjonen, dvs. hva innholdet i det revolusjonære prosjektet er og bør være i framtida. Den empiriske analysen viser hvordan Raúl innlemmer markedsmekanismer og private aktører som en legitim del av sosialismen, og hvordan han skriver reformene inn i revolusjonshistorien og Cubas kamp for uavhengighet. Den viser også et stort mangfold av alternative konstruksjoner av den cubanske Revolusjonen i en begrenset, kritisk offentlighet innenfor regimet.