Helt på sin måte : En undersøkelse av terapeututvikling i løpet av en intersubjektiv barneterapiprosess

Abstract

Undersøkelsen ble startet etter forfatterens hovedpraksis på BUP. Det søkes å belyse prosess og betydningsfulle forhold som fremmet terapeututvikling i en intersubjektiv barneterapiprosess. Barnet er en 9 år gammel gutt henvist for tristhet/engstelighet sekundært til somatisk sykdom. Terapeuten er en student i avslutningen av sin psykologutdannelse. Hermeneutisk refleksiv metode ble benyttet i en tematisk analyse av videoopptak fra 15 timer på lekerom. I transaksjonelle hendelser med øyeblikk av møter mellom sinn foregikk en selvutvikling for både barn og terapeut. For-forståelsen i undersøkelsen er et utviklingsrettet intersubjektivt perspektiv hvor det vektlegges gjensidighet mellom to subjekter. Sterns modell for selvutvikling, Tronicks (1989) modell for gjensidig regulering og hypotese om dyadisk utvidelse av bevissthet (1998), samt Winnicotts (1971) teori om lek ble særlig vektlagt som meningsskapende for utviklingsprosessen til barn og terapeut. Det kan se ut til at både barn og terapeut ble ”et hode høyere enn seg selv” (jfr. Vygotsky, 1978) ved at de ble i stand til å samskape et utviklende samvær uten en direkte deklarasjon av hva som foregikk mellom dem. Dannelsen av et profesjonelt selv og et konseptuelt kart for rollen som barneterapeut diskuteres sammen med betydningen veiledning og egenterapi har hatt for terapeututviklingen. Undersøkelsen samsvarer med annen forskning om viktige temaer i terapeututvikling og terapeutens betydning for terapiprosessen. Slik suppleres den allerede eksisterende kunnskapen med en rik kontekstavhengig beskrivelse av terapeututvikling i en intersubjektiv barneterapi.