Å̊ være homo var jo helt utenkelig : En kvalitativ undersøkelse om oppveksten til menn som har forgrepet seg på gutter og som senere har utviklet en homofil identitet gjennom terapi

Abstract

Bakgrunn: Til tross for at det har blitt gjort mye forskning de siste 30 årene, vet vi fremdeles lite om hvorfor noen mennesker begår seksuelle overgrep mot barn (Bendiksby, 2008). Mange forskere mener at økt forståelse for personer som begår overgrep er nøkkelen til å utarbeide bedre behandlingsopplegg enn de vi har i dag (Boagerts, Vanheule & Declerq, 2005; Sawle & Kear-Colwell, 2001; Ward & Siegert, 2002). Forskning viser at menn som forgriper seg på gutter skiller seg fra menn som har forgrepet seg på jenter på flere områder. (Gannon, Terriere & Leader, 2012; Langfeldt, 2010). I tillegg kan det se ut til at en undergruppe av disse mennene ikke har fått utviklet en homofil identitet, noe som i svært liten grad har blitt belyst innen dette feltet tidligere (Langfeldt, 2010). Følgelig ville vi undersøke hvordan opplevelse av egen oppvekst har påvirket identitetsutviklingen til menn som har begått seksuelle overgrep mot gutter og senere utviklet en homofil identitet.

Metode: Oppgaven er et selvstendig forskningsprosjekt med eget innsamlet datamateriale. Vi anvender kvalitativ metode, mer spesifikt en interpretativ fenomenologisk analyse. Datamaterialet er innsamlet gjennom semistrukturerte intervjuer av fire menn som har vært i langvarig terapi etter å ha forgrepet seg på unge gutter.

Resultater: Deltakernes opplevelse av egen oppvekst diskuteres innenfor fire hovedtema: ”terapi endrer synet på eget liv”, ”ingen å snakke med”, ”opposisjon er uaktuelt” og ”obligatorisk heterofili”, med til sammen elleve undertema.

Diskusjon: Vi diskuterer deltakernes beskrivelser av egen oppvekst og skjulte homofili opp mot teori og empiri vedrørende identitetsutvikling, med særlig fokus på seksuell identitetsutvikling. Vi argumenterer for at det kan synes som at deltakerne har hatt en stagnasjon i sin seksuelle identitetsutvikling, og ser dette i sammenheng med utrygg tilknytning, emosjonell ensomhet og tilgjengelige narrativer.