Kort- og langtidsforløp etter parterapi : En replikasjonsstudie

Abstract

Bakgrunn: Dette er en kvantitativ forløpsundersøkelse av 200 voksne pasienter (100 par) innlagt ved Senter for familie og samliv (SFS), Modum Bad psykiatriske sykehus. Pasientene har fylt ut spørreskjemaer om partilpasning og depresjonssymptomer ved innkomst, utreise, og ved ett- og tre års etterundersøkelse i tidsrommet 2004 til 2006. Pasientgruppen kalles kohort 2. Studien er en delvis replikasjon av studier som ble gjort i forbindelse med Terje Tildens doktorgrad fra 2010. Han studerte 220 pasienter (110 par) innlagt ved samme avdeling fra 2001 til 2003. Tildens pasientgruppe kalles kohort 1. Metode: Denne kvantitative studien er del av et større forskningsprosjekt ved Modum Bad. Datamaterialet er stilt til rådighet av Senter for familie og samliv og Forskningsinstituttet ved Modum Bad. Forløpsdataene har blitt analysert ved hjelp av mixed models-analyser og t-tester. I tillegg er gruppeforskjeller og eventuelle tredjevariabler undersøkt ved hjelp av enveis variansanalyse (ANOVA) og logistisk regresjonsanalyse. Resultater: Resultatene for pasientene i denne studien (kohort 2) er konsistente med forløpet som pasientene i kohort 1 hadde. Som i Tilden og kollegers studie fra 2010 ser man også nå at pasientene opplever en statistisk signifikant bedring i gjennomsnittlig partilpasning fra innkomst til utreise og fra innkomst til tre års etterundersøkelse. Fra inntak til ett års etterundersøkelse ser man et midlertidig tilbakefall i gjennomsnittlig partilpasning. På individnivå ser man at 40 % av pasientene opplever en klinisk signifikant bedring i partilpasning i forhold til inntaksnivå både ved utreise og ved tre års etterundersøkelse. Det er dog liten stabilitet i gruppen av bedrede pasienter. Bare 40 % er stabilt bedret fra utreise til tre års etterundersøkelse. Denne ustabiliteten er en av faktorene som gjør det vanskelig å vite om bedringen i partipasning står i sammenheng med hva som ble oppnådd under behandling. Når det gjelder forholdet mellom depresjonssymptomer og partilpasning, finner man en statistisk signifikant prediktiv sammenheng fra endring i depresjonssymptomer til endring i partilpasning, men ikke motsatt vei.