| dc.description.abstract | Hovedoppgaven er skrevet av: Christian Askø Næss.
Hovedoppgavens tittel: ”Hva er lykke? En kvalitativ undersøkelse av lekpersonsforståelser”
Veileders navn: Erik Carlquist
Forskningen på lykke innenfor psykologien har forløpt i to ulike tradisjoner: Den eudaimoniske tradisjonen og den hedonistiske tradisjonen. Som den omfattende litteraturgjennomgangen i oppgaven vil vise, foreligger innenfor disse tradisjonene ulike forståelser av hva lykke er. Når det gjelder den eudaimoniske tradisjonen, er sentrale aktører forskerne bak ”self-determination theory” (f. eks. Ryan, Huta & Deci, 2008), Ryff og hennes begrep ”psychological well-being” (Ryff, 1989a) og Waterman og hans begrep ”personal expressiveness” (Waterman, 1993). Innenfor den hedonistiske tradisjonen forstås lykke som ”subjective well-being” (f. eks. Diener, Suh, Lucas & Smith, 1999). I denne oppgaven ligger fokus på hvordan vanlige folk, eller lekpersoner, selv forstår lykkebegrepet. Det overordnede temaet er en begrepsavklaring vedrørende lykkebegrepet, og problemstillingen er hva lekpersonsforståelser av lykkebegrepet kan si om relevansen til aspekter ved forståelsen av lykke i den psykologiske forskningen.
Undersøkelsen det rapporteres fra i hovedoppgaven inngår som del av en større krysskulturell studie, ”the Eudaimonic and Hedonic Happiness Investigation”. Jeg så på et utvalg norske data som allerede var blitt samlet inn i anledning denne studien. Mer konkret analyserte jeg svar som ble gitt på spørsmålet: ”Hva er lykke for deg (hva vil det si for deg å være lykkelig)? Ta den tiden du trenger og skriv ned din forståelse.” Jeg benyttet meg bare av et utvalg av responsene som ble samlet inn på dette spørsmålet. Mitt utvalg bestod av 162 deltakere fordelt på tre aldersgrupper (20-29 år, 30-60 år og 61-70 år). Deltakerne ble gitt et spørreskjema med flere spørsmål, men jeg så altså kun på svarene som ble gitt på nevnte spørsmål om lykke.
Med ”grounded theory” som utgangspunkt, konstruerte jeg meningsbærende kategorier som fanget inn responsene til hver deltaker. Deretter konstruerte jeg kategorier på tre høyere nivåer, slik at det til sammen ble laget kategorier på fire nivåer. Etter dette diskuterte jeg hvordan funnene kaster lys over aspekter ved forståelsen av lykke i den psykologiske forskningen.
Hva angår resultatene, ble det på øverste nivå skilt mellom kategoriene ”domenespesifikke kategorier” og ”psykologiske dimensjoner”. Det viste seg at majoriteten av responser (71%) ble tildelt kategorier som falt innenfor ”domenespesifikke kategorier”. Prominente tredjenivåskategorier, målt ut i fra antall tildelte responser, innenfor ”domenespesifikke kategorier” var ”familie”, ”venner”, ”kjæreste/partner”, ”viktige andre”, ”sosial fortjeneste”, ”helse”, ”økonomi”, ”jobb” og ”natur”. Når det gjelder ”psykologiske dimensjoner”, var prominente tredjenivåskategorier her ”positiv affekt”, ”trygghet og ro”, ”følelser knyttet til selvet”, ”fravær av negative tilstander”, ”tilfredshet”, ”autonomi og liknende” og ”mestring og liknende”.
I forhold til problemstillingen, ble det konkludert med at lekpersonsforståelser av lykkebegrepet i det store og hele underbygger relevansen til aspekter ved forståelsen av lykke i den psykologiske forskningen. Både innenfor ”self-determination theory” (f. eks. Ryan et al., 2008), forskningen på ”psychological well-being” (Ryff, 1989a) og forskningen på ”subjective well-being” (f. eks. Diener et al., 1999) opererer man med en forståelse av lykke som ligger nær hvordan lekpersoner selv forstår lykkebegrepet. Unntaket fra dette generelle bildet var Watermans (1993) begrep ”personal expressiveness”, som bare i liten grad fant gjenklang i lekpersoners beskrivelser av hva lykke er. | nor |