Ansikt til ansikt over en kopp te : Tea Time-kampanjen og møtet med norske muslimer

Abstract

Denne studien bygger på et feltarbeid i Oslo med fokus på holdningskampanjen Tea Time, i regi av Antirasistisk senter. Kampanjen har samlet norske muslimer, etnisk norske og ikke-muslimer til en kopp te og prat om det man måtte ønske. Studien tar utgangspunkt i enkeltindivider som på ulike måter har vært tilknyttet Tea Time. Hverdagslivet og møtet med de andre er kontekst for Tea Time, og er to overordnete temaer som på ulike måter diskuteres i studien. Avhandlingen ligger i krysningspunktet mellom norske muslimer som inviterende part, og etnisk norske, ikke-muslimer som besøkende. Tea Time arrangerte både store, offentlige teselskaper og små teselskaper i private norsk-muslimske hjem. Både de store og små teselskapene er i fokus og det empiriske materialet underbygger forskjellene mellom teselskapene. Mens de store teselskapene viser at det er lite interaksjon mellom besøkende og inviterende og på sin måte understreker forskjellene mellom partene, åpner de små teselskapene opp for samtale og opplevelsen av det ekte og genuine som deltakere har beskrevet. De store teselskapene skaper lite samtale mellom inviterende og besøkende, mens samtalene ved de små teselskapene fokuserer på de vanlige ting og deltakere opplever å finne likhetstrekk i hverandres hverdagsligheter. Studien belyser årsakene og motivasjonen for deltakelse blant samtalepartnere og informanter. Mens noen norske muslimer viser til en plikt ved å delta, har flere etnisk norske og ikke-muslimer vist til nysgjerrighet og ønsket om å stifte vennskap som motiverende faktorer. Eksotifisering av det ukjente vil også diskuteres som mulig motivasjon. Studien ser også på 22. juli 2011 og hvilken innvirkning terroren har hatt på deltakelse da Tea Time opplevde økt pågang blant Oslos befolkning i etterkant av terrorhandlingene. Oslo beskrives av samtalepartnere for å være en delt by og avhandlingen starter med det rutinepregede hverdagslivet og bevegelsene i landskapet Oslo. Jeg argumenterer for at Tea Time skaper nye bevegelser blant deltakere, ved at deltakerne bryter med rutinepreget bevegelse i det de trer over dørstokken og inn i norske muslimers hjem. Deltakelse i Tea Time resulterer i møter med de andre og er en arena for dypere kontekstualisering av mennesker og områder av Oslo. Ansikt-til-ansikt-møter kan generere innsikt og økt kunnskap om fremmede andre. Studien stiller med andre ord spørsmål ved relasjonene som skapes ved de store og små Tea Time-settingene.